ATM2, Varianter, prøvetrykk, feiltrykk

Varianter I. Hovedtypene av disse er katalogisert av Michel og av Maassen / Weber

0000-trykk, (0T)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
0T er kjent; (jfr. RSV)	0T er kjent	0T ikke kjent

Slike merker blir også kalt testmerker eller prøvetrykk. Postansatte kunne trykke på en knapp inne i automaten og få ut et slikt merke. Det gjorde de av og til for å se om apparatet var i orden, f.eks etter at de hadde tømt en full myntkasse eller satt inn en ny papirrull. 0000-merker kunne også bli til på andre måter.

Trykk på limsiden (LT)

(Gjelder ikke speilvendt trykk på limsiden / abklatsch som vi kommer til lenger nede)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
LT kjent	LT kjent	LT ikke kjent

Når papirrullen ble snudd feil veg, kom det ut merker med trykk på limsiden

Dobbelt / flerdobbelt trykk (DT)

Når klisjeen, eller en del av den, har slått to ganger mot ett og samme merke, regner vi det som dobbelttrykk.

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
DT ikke kjent	DT kjent	DT ikke kjent

Merket som er avbildet her, kan være det eneste kjente eksemplaret av ATM 2 med DT. ATM 2 med dobbelttrykk er ikke registrert verken av Michel, Maassen/Weber, Seitz eller RSV (en tysk klubb for ATM-samlere).

Par / striper,  sammenhengende merker (SM)

  

2a ST (lilla, smale tall)	2b ST (brun, smale tall)	2 bBT (brun, brede tall)
SM kjent	SM kjent	SM kjent

Sammenhengende merker fikk vi da automatens kniv ikke klarte å kutte ferdigtrykte merker løs fra papirstrimmelen. Årsaken var ofte at fargebåndet i automaten kom ut av stilling og la seg over kniven slik at den ikke fikk utført oppgaven sin.

ATM2 på hvitt papir (HP)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
Kjent på papir med  sterk luminescens (papir x)	Kjent på papir med svak luminescens (papir y)	HP Ikke kjent
Kjente valører:  0005, 0175, 0200, 0300	Kjente valører: 0100, 0125

Merker på hvitt papir skyldes bruk av gale (gamle) ruller. Bruken av gamle ruller skulle egentlig tatt slutt den 1.12.80; altså dagen før ATM 2 kom ut. I april eller mars 1983 ble det likevel ved en feil lagt inn en rull med hvitt papir i automaten på Oslo Lufthavn, Fornebu. Lilla merker på hvitt papir (x) skriver seg fra den automaten. Hvilken automat det brune merket kommer fra, vet jeg ikke.

”Umulige” valører (UV)

Alle kjente merker av ATM 2 har valører som enten slutter på tallet 0 eller 5. Noe slikt som 1127 er ikke kjent på ATM 2, men vi har valører som må regnes for «umulige» fordi de er høyere enn det som skulle være mulig.

Hvilken verdi er den høyest mulige regulære verdi?

Postverket opplyste i sin tid at 9500 var høyeste mulige verdi for ATM 1 og 2. Norgeskatalogen holder seg til det. (I de siste utgavene av Michel står det 9985). 9500 kan etter min mening stemme for ATM1 og 2 fra de «gamle» Frama-automatene av typen FE 264.

Men et par dager, like før ATM 3 kom ut i 1986, tok Posten i bruk automater av typen FE 1510. Disse hadde 9990 som høyeste mulige regulære verdi. I et par dager eller så ble det altså gitt ut ATM 2 fra minst to FE 1510-automater i Oslo. Den ene (ved Postgirobygget) ga iflg. Michel merker med karminrød farge og brede tall. Den andre (hos filatelitjenesten i Kirkegata i Oslo) ga rødbrune merker med brede tall.

Selv om merker med valøren 9990 bare kunne hentes ut på regulært vis i en dag eller to, må vi vel egentlig regne 9990 som høyeste mulige regulære verdi for:

atm 2 brun med brede tall, og for

atm 2 karminrød med brede tall (som Michel hevder var å få fra en automat i en dag - den 15.10.86).

«Umulige» / «overhøye» valører:

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
2a ST med valør over 9500 skal finnes Iflg handboka til ARGE RSV		2b BT med valør over 9500 skal finnes iflg handboka til ARGE RSV. Valøren kan neppe regnes som en «umulig» variant hvis den ikke er over 9990. Sjelden vil den være uansett.
	9995 Skulle være helt umulig både etter Michel og etter Norgeskatalogen

Vi har tidligere regnet atm 2 med karminrød farge (Michel 2.2.d fra 15.10.86) for variantmerker og kjenner ikke til noen høyverdier av dem.

Variasjoner i undertrykket

 (Gjelder både ATM 2 og 3)

Det aller meste av rullen ga merker med normalt undertrykk. Det består  et mønster dannet av rosetter og stjerneliknende figurer og er ikke så veldig iøynefallende.

  

Kraftigere grønt	Grønn, vannrett ”sluttstripe”	Blå, vannrett ”sluttstripe”
Når man nærmet seg slutten av rullen, ble undertrykket gradvis sterkere. Tydelig grønnfarge; ofte på flere titalls merker pr. rull. Ikke uvanlig.	Nært slutten på rullen. Temmelig uvanlig. 2 – 3 merker med grønne striper  kunne forekomme pr. rull.	Enda nærmere slutten av rullen. Automaten kuttet som regel ut før den kom så langt som til den blå stripen. ATM2 / 3 med blå striper er skjeldne.
Tydelig undertrykk på rest av rull. Automatene trådte ut av funksjon før alt papir på rullene var brukt opp. Restruller ble kassert. Foto Herold Andersen		Denne stripa kom aldri med på noe automatmerke. Den ble værende på restrullen etter at siste merke var tatt ut. Dessverre! Foto Herold Andersen

Mer om det normale undertrykket

Normalt undertrykk er svakt og har en grågrønn farge. Det er laget av tynne linjer som danner vannrette rekker av ”rosetter” og ”stjerner”. Det er tre rosetter i hver rosettrekke og tre stjerner i hver stjernerekke. Etter en rosettrekke kommer alltid en stjernerekke, og etter en stjernerekke kommer alltid en rosettrekke. Hvis du ser veldig nøye etter, gjerne med lupe, vil du oppdage at det i tillegg til de grågrønne linjene også finnes lyseblå linjer, men de blå er svakere og mindre iøynefallende enn de grågrønne.

Mer om de vannrette stripene (”sluttstripene”)

Stripene ser ut til å være laget ved at linjene, som skal danne rosetter eller stjerner, har fått tilført ekstra farge. Den ekstra fargen, grønn eller turkisblå, kan være mer eller mindre skarp, og gi mer eller mindre tykke eller smale, tydelige eller utydelige, striper. Den kan treffe slik at den fordeler seg med noe farge på en rosettrekke og noe på en stjernerekke. Området mellom de to rekkene blir da gjerne uten ekstra farge og det gir som resultat en todelt sluttstripe som ikke er av de mest iøynefallende.

Noen ganger hendte det at automatens kniv kuttet sluttstripen i to. Da fikk vi et merke med for eksempel ½ sluttstripe øverst, mens neste halvdel kom nederst på det etterfølgende merket.

P.S: Mer om svakt / kraftig undertrykk: Se bilder med deler av papirruller og atm 1 på sikkerhetspapir for atm 2.

Grønn, vannrett sluttstripe (GS)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
GS kjent	GS kjent	GS kjent

Blå, vannrett sluttstripe (BS)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
BS kjent	BS kjent	BS kjent

Papirskjøt / grønn lapp (PG)

 Nevnt i Michel, katalogisert i Maassen / Weber

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
PG ikke kjent	PG kjent, jfr. Maassen/Weber 1988	PG kjent, jfr. Maassen/Weber 1988

Ujevn tallføring / justeringsfeil (JF)

Ett av tallene står for høyt eller for lavt

  

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
JF kjent	JF kjent	JF kjent

Ofte er det 6-tallet som står for høyt

Trykk mangler, delvis eller helt

Mangel nede, ”Dost” o.l. (MN)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
MN er kjent	MN er kjent	MN er kjent

Manglende trykk oppe ”Nurge” o.l. (MO)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
MO kjent	MO kjent	MO kjent

ATM 2b ST, som er vist ovenfor har også stripe nede. Kombinasjonen manglende trykk oppe og stripe nede er ganske vanlig. Variantene skyldes at fargebåndet i automaten forskyver seg ”nedover”

”Norge forsvunnet” o.l. Manglende trykk oppe (MF)

(Ikke særskilt nevnt i Michel. Kan regnes som en ”fargebåndsforskyvning” etter Maassen / Weber)

ATM 2 a ST (lilla, smale tall)	ATM 2 b ST (brun, smale tall)	ATM 2 b BT (brun, brede tall)
MF kjent	MF kjent

Mangler trykk på hele / nesten hele merket (MT)

(Talltype ikke synlig / kan ikke fastslås)

ATM 2 a, (lite spor av lilla trykk)	ATM 2 (ATM 3?) helt uten tryk	ATM 2 b (lite spor/svakt  spor av brunt trykk)
MT er kjent	MT er kjent	MT er kjent

MT bør ha vanlig ATM-størrelse og svakt buet kutting oppe og nede. Ellers kan det være en saks, og ikke automatens kniv, som har kuttet papiret. MT ligner mye på de såkalte ”albinos”. Disse har trykk, oftest over hele merket, men det er veldig svakt!

Varianter II. Ikke katalogisert i Michel, men i Maassen / Webers ATM-spesialkataloger

Fargevarianter

Lilla i midten, brunlig oppe og nede (LB)	Lilla oppe, brunlig nede (LO)	Blandingsfarge  ”karminrød” (KA)
Katalogisert av Maassen / Weber	Ikke nevnt i noen katalog	Ikke nevnt i noen katalog

LB er fra Majorstua postkontor. I flg. Opplysninger i kommentarene til en tysk samling måtte sjefen på postkontor flere ganger skriftlig bekrefte at automaten på Majorstua ga ut merker som var tofarget.   

Tvilsomme påstander i Michel?   ATM 2 med karminrød (”rotlila”) farge?

Påstander i Michel-katalogen stemmer ikke med det som står i andre kataloger.

Den fargen Michel kaller «rotlila» er den samme som Norgeskatalogen kaller karminrød. Norgeskatalogen tar med denne fargen under atm 3, men de tar den ikke med under atm 2. Det gjør imidlertid Michel.

Norgeskatalogen har bare to farger for ATM 2. Michels ATM-spesialkatalog lister opp tre hovedfarger på atm 2: Lilla, brunligrød og ”rotlila” (dvs. karminrød).

Ifølge Michel ble ett eller flere originale fargebånd med ”rotlila”/karminrød farge satt inn i en automat den 15.10.1986. Da var det bare en eneste dag igjen av perioden for ATM 2. Michel katalogiserer ATM 2 med ”rotlila”/karminrød farge som Michel nr. 2. 2. d. Ifølge Michel har disse merkene brede tall. Merker med brede tall og en farge som kan se karminrød ut, finnes nok, men jeg har ikke sett dem. Derimot har jeg sett det jeg vil kalle rødlilla / karminrøde merker med smale tall. Her kan du se ett.

Slike merker fikk man på Kringsjå i Oslo allerede våren 1982. Det var lenge før Frama hadde laget originale fargebånd med ”rotlila” (karminrød) farge.

Fargen på merkene fra Kringsjå er temmelig sikkert en blandingsfarge fra et fargebånd som er blitt etterinnsmurt med en annen farge enn den opprinnelige. Man kan for eksempel ha smurt brunrød farge på et fargebånd som opprinnelig var lilla. Merker med blandingsfarger/variantfarger skal ikke katalogiseres, sier Michel. De katalogiserer da heller ikke slike merker som her er vist (ATM 2 med smale tall og karminrød farge).

Fargen på Michels ATM 2. 2. d. (”rotlila” med brede tall) kan lett forveksles med en blandingsfarge, men Michel hevder at fargen stammer fra originale, karminrøde fargebånd som ble levert til Postverket sammen med de nye automatene (FE 1510) før den 16.10. høsten 1986. Det finns iallfall god dokumentasjon for at ATM 3 med tydelig karminrød farge ble kjøpt på automaten ved Oslo postterminal den 30.10.1986. Og da var det bare 14 dager siden salget av ATM 2 hadde tatt slutt.

Her er et karminrødt merke (ATM 3) stemplet noen dager senere; den 10.11.86.

RS 5.10.2016.

ATM 2a, lilla med brede tall

Jeg er noe usikker når det gjelder denne eventuelle varianten. Jeg har aldri sett slike merker i original, men i Norsk Filatelistisk Tidsskrift på side 21 i nr. 6/2001 er det avbildet merker som vel kan sies å være lilla, og de har brede tall! Man kan diskutere om dette virkelig er skikkelig lilla farge eller en blandingsfarge. Den ser iallfall lilla ut, synes jeg.

Postverket hadde en del problemer med fargebåndene og bestemte seg for å gå over til en ny og bedre type som ble tatt i bruk sommeren 1982. Alle de nye fargebåndene hadde brun farge. De gamle båndene skulle vekk. Likevel ble det i 1983 ved en feil satt inn et lilla fargebånd i en automat i Trondheim. (Jfr. Maassen / weber 1984, side 103). Dette fargebåndet har antagelig blitt stående i automaten helt til man i 1984 fikk klisjeer med brede tall.

Kombinasjonen lilla farge og brede tall på ATM 2 har altså oppstått etter en feil. Lilla merker med brede tall må derfor regnes som varianter – ikke hovedtyper. (Tilfellet er nokså parallelt til ATM 2 på hvitt papir. Den varianten oppsto også ved en feil. En postansatt la en papirrull av feil type inn i automaten på Fornebu. Katalogutgiverne er enige om at feilen førte til variantmerker).

Varianter III. 

Særegenheter / uregelmessigheter som finnes, men som ikke er tatt med i verken Michel eller Maassen / Webers spesialkataloger

Abklatsch: Speilvendt (ofte nokså utydelig) trykk på limsiden (AB)

2 a ST (lilla, smale tall)	2 b ST (brun, smale tall)	2 b BT (brun, brede tall)
AB kjent	AB kjent	AB kjent

  

Flekker, klatter og lignende (FK)

2 a ST (lilla, smale tall)	2 b ST (brun, smale tall)	2 b BT (brun, brede tall)
FK kjent	FK kjent	FK kjent

Flekker og klatter fikk man stundom når et fargebånd med rikelig farge hadde fått stå ubrukt en passende tid. Det samlet seg da gjerne en fargedråpe midt på fargebåndet som lå vannrett i maskinen. Når merket ble trykt, ble dråpen til en fargeklatt.

Klatter, flekker kan også ha andre årsaker. Når et fargebånd kommer ut av normal stilling, vil det lett kunne sette flekker / klatter på merkene. Årsaken til at et bånd kommer ut av stilling, kan være så mangt, for eksempel at det begynner å vikle seg inn over kniven i automaten. Se lenger oppe på denne siden om sammenhengende merker / par / striper

Utydelig / ”diffust” trykk (UT)

2 a ST (lilla, smale tall)	2 b ST (brun, smale tall)	2 b BT (brun, brede tall)
UT kjent	UT kjent

Interne lenker: