ATM 2, 1980

ATM 2  (2. 12. 1980 – 15. 10. 1986)

Enkelte valører av atm 2 (0125, 0180 m.fl.) var også å få hos Postens filatelitjeneste, Pft. Disse merkene ble laget av en «printer» i Norges Bank, og var i salg helt til den 31. 12. 86 (brune med smale tall).

To hovedfarger

Lillarød / lilla (a) og brunrød / brun (b); begge i nyanser.

(Michel katalogiserer tre hovedfarger)

   Lillarød / lilla i nyanser, ATM 2a                                       Brun / brunrød i nyanser, ATM 2b

Norgeskatalogen nevner bare de to fargene som er vist på bildene ovenfor. Michel og Seitz-kataloger hevder at det finnes en tredje hovedfarge: «lilarot». Det er den samme fargen som Norgeskatalogen kaller karminrød på den neste ATM-utgaven; jfr NK ATM 3b.

Michel og Seitz hevder at ATM 2 med den tredje fargen, lilarot/karminrød, var å få på minst en automat den 15.10.86; altså bare i en dag og like før ATM 3 ble gitt ut. Ettersom tiden har gått og nye funn er gjort, er jeg blitt mer og mer tilbøyelig til å tro at Michel og Seitz har rett. Se mer om dette under fargevarianter: ”Tvilsomme ??? påstander…. i Michel”

Michel og Seitz har sikkert også rett i at den karminrøde fargen kom fra originale fargebånd i minst en ny Frama-automat av typen FE 1510. Hvorvidt en farge som bare var å få i en eneste dag, skal kalles for en hovedfarge kan man vel kanskje likevel diskutere. Jeg velger å tro at det får bli en «smakssak» om man vil regne med to eller tre hovedfarger på ATM 2.

Papir: Fosforescerende med påtrykt sikkerhetsmønster

Papiret gir gult gjenlys under UV-lampe. Det blir levert i ruller med et påtrykt mønster av svakt olivengrå linjer. Ved nærmere ettersyn vil man se at det også er lyseblå linjer i mønsteret. Det danner noe som likner stjerner og rosetter, i rader som går vannrett tvers over merkene.

To talltyper

Smale tall (ST) var i bruk i alle automater fra første dag den 2.12.80. Brede tall (BT) ble tatt i bruk i noen av automatene fra oktober 1984. Forskjellen på smale tall og brede tall ser du lettest på nullene - og på ett-tallene. Ett-tall av typen smale tall har liten og buet fane. Ett-tall av typen brede tall har litt større og rett fane.

3 hovedtyper av ATM 2

(Michel har 4 hovedtyper)

   2a ST (lilla, smale tall)                      2b ST (brun, smale tall)                     2b BT (brun, brede tall)

2a ST (lilla, smale tall): Førstedag 1.12.80, Solgt fra automater og i enkelte valører fra Postens filatelitjeneste

2b ST (brun, smale tall): Førstedag 1.12.80. Solgt fra automater og i enkelte valører fra Postens filatelitjeneste

2b BT (brun, brede tall): Fd Usikker – en gang i 1984. Solgt bare fra automater, ikkefra Postens filatelitjeneste

Alle disse tre hovedtypene finnes i 5-øres intervaller, 0005, 0010, 0015 osv.

Michels hovedtype nr 4, Michel nr. 2.2.d (karminrødt med brede tall), hadde første og eneste salgsdag den 15.10.1986 (fra automaten ved postterminalen, verdiavdelingen, i Sceweigaardsgt. i Oslo). Automaten var av den nye typen, FRAMA FE 1510, og ga merker i 10-øresintervaller.

(Minst) 1900 mulige pålydende valører; max pålydende 9500, 9985 eller 9990

FE 264:

Automatene som var i bruk da ATM 2 kom ut den 2.12.80, var av typen FE 264 og hadde 9500 som høyeste mulige regulære verdi. Det står det iallfall i Norgeskatalogen og i eldre utgaver av Michel. Automatene kunne gi merker i 5-øresintervaller (0005, 0010, 0015 osv). 1900 forskjellige pålydende valører skulle da ha vært mulige (0005 – 9500). Ikke alle finnes. Hvilke valører kjenner vi til? Se litt lenger nede på denne siden!

I nyere utgaver av Michel er maxvaløren satt til 9985! Et merkelig tall, og jeg tviler på om det er rett. En maxvalør på 9985 gir dog mulighet for mer enn 1900 ulike valører.

FE 1510 (var i bruk i en dag eller to før perioden for atm 2 var omme):

En dag eller to før atm 3 kom ut, ble automater av typen FE 1510 tatt i bruk med klisjeer for atm 2 på minst et par steder i Oslo. Disse automatene var programmert med 10-øresintervaller (0010, 0020, 0030 osv) og hadde 9990 som høyeste mulige regulære verdi. Vi må vel derfor egentlig regne 9990 som den høyeste mulige regulære verdi på merker av typene ATM 2 brunrød med brede tall og ATM 2 karminrød med brede tall (Michel 2.2.d).

Faste valører:

Disse valørene var fast innprogrammerte på automatenes tre ”hurtigtaster”:

2.12.80 – 28.2.81	1.3.81 – 28.2.82	1.3.82 – 28. 2. 83	1.3.83 – 28. 2. 86	1.3.86 – 15. 10. 86
0100, 0125, 0130	0130, 0150, 0230	0175, 0200, 0300	0200, 0250, 0350	0210, 0250, 0350

(For å få ut andre valører, måtte man legge inn mynter for ønsket beløp og trykke på tasten for "beløp").

Sistnevnte serie (0210/0250/0350) er ikke nevnt i Michel-kataloger fra 1997 eller senere. Serien er likevel tatt med i Michels ATM-spesialkatalog fra 1994 og i W. Maassen / B. Webers håndbokskatalog (1988). Etter å ha sett over merker og brev som jeg har, er jeg mest tilbøyelig til å tro at den gamle Michel og Maassen / Weber har rett.

Kjente pålydende verdier / valører:

2 a ST (ATM 2, lilla, smale tall)

Kjente valører:

Vi har sett og registrert: 0005 0010 0015 0020 og så videre med 5-øres mellomrom til og med 0300, 

og videre: 0325, 0350, 0400, 0495, 0500, 0575, 0600, 0630, 0665, 1000, 1600, 2150 (og det finns sikkert mange flere).

Om testmerker pålydende 0000 og om merker med «umulig» valør (over 9500): Se under ATM2, varianter

PS.: ATM2 lilla med brede tall

 regner jeg for varianter

               

2 b ST (ATM 2, brun, smale tall)

Kjente valører:

0005 0010 0015 0020 0025 osv til og med 0265,

og videre: 0285, 0300, 0350, 0360, 0400, 0500, 0600, 0700, 0800, 0875, 0900, 1000, 1100, 2000, 4500, 5000, 5555, 9250 og 9500 (som er max.regulær verdi ifølge NK). 

Om testmerker pålydende 0000 og om merker med «umulig» valør: Se under ATM2, varianter

2 b BT (ATM 2, brun, brede tall)

Kjente valører:

0005	0010	0015	0020	0025	0030	0035	0040	0045
0050	0055	0060	0065	0070	0075	0080	0085	0090
0095	0100	0105	0110	0115	0120	0125	0130	0135

Videre kjent i valørene: 0140, 0145, 0150, 0155, 0160, 0165, 0170, 0175, osv. i 5-øresintervaller helt opp til og med 0400. Og i tillegg: 0660, 0700 og 1400

I gule felt: Valører som slutter på tallet 5. (0005, 0015, 0025 osv.): Ukurante mynter måtte brukes ved kjøp av merker med slike valører.

Om testmerker pålydende 0000 og om merker med «umulig» valør: Se under ATM2, varianter   

rs 20.9.2016

Valører som sluttet på tallet 5, ble vanskelige å få

5-ører og 25-ører ble tatt ut av omløp

Frama-automatene som var i bruk til utpå høsten i 1986, var bygget slik at de godtok alle norske mynter som var gyldige da automatene ble tatt i bruk i 1978/80. 5-ører, 10-ører, 25-ører, 50-ører, 1-kronere og 5-kronere ble godtatt av automatene. Med en forskrift fra 1983 gjorde Finansdepartementet alle 5-ører og 25-ører ugyldige som betalingsmidler med virkning fra 1.1.1984. Disse to myntene skulle tas ut av omløp.

Posten burde antagelig ha justert automatene og blokkert dem for de gamle, ugyldige myntene, men det gjorde ikke Posten. De fant ut det ble for teknisk komplisert og for dyrt. Så FRAMA-automatene fortsatte å godta både 5-ører og 25-ører.

Publikum benyttet seg nok en del av de gamle myntene, selv om bruken av dem nok minket etter hvert. Posten likte neppe å finne de utgåtte 5- og 25-ørene i automatenes myntkasser. Det førte til merarbeid, men ikke til noe direkte økonomisk tap. For Postverket kunne veksle inn både 5- og 25-ørene til gangbare penger i Norges Bank.

Nye tallklisjeer

Høsten 1984 begynte Posten, uten forvarsel, å skifte ut tallklisjeene i noen av automatene. Dette førte til at man fra enkelte automater fikk ut merker med såkalt ”brede” tall. Det var neppe mange kunder som la merke til endringene. Forskjellen på smale (gamle) tall og brede (nye) er ikke så iøynefallende. Likevel er jo forskjellen godt synlig, iallfall på nuller og ett-tall.

Den som ville ha merker, ATM 2 med brede tall og med 5 som siste siffer i valøren, måtte putte inn 5 ører, eller eventuelt 25 ører. Men det var ikke lenger mulig å få vekslet til seg slike mynter i bankene.

Mangelen på 5-ører og 25-ører er trolig en årsak til at ATM 2 med brede tall og 5 som siste siffer, er forholdsvis uvanlige. ATM 2 med smale tall som slutter på 5, er vanligere. 5-ører og 25-ører var gangbare mynter og mye brukt før 1984. Da ga automatene merker med smale tall.

I oktober 1986 gikk Postverket over til en ny type FRAMA-automater. De nye automatene godtok verken 5-ører eller 25-ører. (Se ATM 3, Frama 1986). Valører med 5 som siste siffer er ikke kjent på ATM 3.

RS i november 2010

ATM 2, FDC 2.12.80, ukjent opplagstall

Den 2.12.1980 sto 30 Frama-automater til rådighet for postkundene. Hvor mange FDCer som ble laget denne dagen, vet vi ikke. Men det var neppe så rent få. Neste dag sto det iallfall i avisen at mange samlere hadde kjøpt merker fra automatene og at noen hadde hatt bagger fulle av brev.

Hos Postens filatelitjeneste kunne man også kjøpe FDCer. På postens FDCer var det to merker, ett til kr 1,25 og ett til kr 1,80. Noen av disse FDCene hadde ett lilla og ett brunt merke.

Rs 14.4.12

Antall FDCer fra automater tatt i bruk i 1981 Herold Andersen opplyser: Ved brev til de forskjellige kontorene like etter at automatene ble satt ut, fikk jeg opplysninger om antall brev stemplet første dag. Det ble ikke opplyst konkret hvilke verdier som ble satt på konvoluttene, men en antar at verdier for vanlig brevporto ble mest brukt. Noen av disse FDCene ble senere ødelagt og gjort til aske i en brann. ÅS (FD 21.7.81) Ca 650 brev med førstedagsstempel hvorav ca 50 gikk tapt i brann Nesoddtangen (24.8.81) ca 1463 hvorav ca 370 gikk tapt i brann Hovseter (22.7.81) ca. 2000 hvorav ca 50 gikk tapt i brann Ålesund (1.9.81) ca. 2765 hvorav ca 300 gikk tapt i brann Skårer (27.7.81) ca. 800 hvorav ca 50 gikk tapt i brann Det ble på disse førstedagene stemplet løse frimerker også, men hvor mange vet en ikke.

14.4.2012

36 poststeder med automater. Klikk og se oversikt

ATM 2 fra filatelitjenesten / ”printeren” i Norges Banks Seddeltrykkeri

Postens filatelitjeneste solgte ATM 2 over disk og pr postordre helt fra første dag, den 2.12.80. De ansatte hos filatelitjenesten trykket ikke selv ut merker fra automatene, men fikk dem fra Norges Banks seddeltrykkeri som hadde en ”printer” til produksjon av det som PFT kalte «frankeringsmerker» og som Postdirektoratet kalte «automatfrimerker». Det ser ut til at Filatelikontoret i Postdirektoratet til tider har disponert over printeren eller deltatt i distribusjonen av merker fra den. Merkene ble sendt til filatelitjenesten i konvolutter, 100 merker i hver konvolutt:

Postdirektoratet sier: Automatfrimerker

Banken sier: Frankeringsmerker

ATM 2. Valører solgt av PFT

Den 2.12. 1980 solgte Filatelitjenesten to ulike valører: 0125 og 180 jfr. Filatelinytt nr 8/1980). Fra 1.3.83 ble valørene endret til 0200, 0250 og 0350 (jfr Filatelinytt nr 1/1983). Filatelitjenestens salg av ATM 2 tok slutt først den 31. 12. 1986. Valører til salgs var da 0250, 0350 og 0400 (jfr. Filatelitjenestens salgsliste for 1986). Siste bestillingsfrist var12.1986 (jfr. Frimerkenytt 4/86)

Om talltyper og farger

Printeren leverte ikke ATM 2 med brede tall, bare med smale tall - lilla merker og brune (mot slutten bare brune). Merker med brede tall fra printeren fikk vi først på ATM 3, lenge etter at ATM 2 (1980-utgaven) var gått ut av produksjon.