Varianter I
Disse er katalogisert i Michels spesialkatalog for automatmerker
0000-trykk (0T)
Hvis teknikere eller postansatte ville se om en automat var i orden, kunne de åpne automaten og trykke på en knapp inne i apparatet. Da skulle de få ut et "testmerke" eller et "prøvetrykk" med pålydende verdi 0000.
Lilla merker på lyst
papir (kraftig blåhvit luminescens)
Fra Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
|
1.2.ax
|
1.3.ax
|
1.4.ax
|
1.5.ax
|
0000
kjent
|
0000
kjent
|
0000
kjent
|
0000
kjent
|
0000
kjent
|
Lilla merker på
mørkt papir (svak blåhvit luminescens)
|
||||
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ay
|
1.2.ay
|
1.3.ay
|
1.4.ay
|
1.5.ay
|
0000
Kjent
|
0000
Kjent
|
0000
kjent
|
?
|
?
|
Ifølge Maassen / Weber 1988 er 0000-valører også kjent på
brune merker og på lilla med mørkt papir fra alle de 5 automatene. Jeg tviler.
Knappen for 0000-trykk satt inne i automatene. Teknikere
eller postansatte må jo ha åpnet automatene da de satte inn de nye, brune
fargebåndene eller de nye rullene med mørkt papir. I den forbindelse kan de
rett nok ha trykket ut 0000-merker f. eks. med brun farge, for å teste om
automaten kunne levere merker med brukbart trykk.
Dette var mot slutten av forsøksperioden og instruksen om at
0000-trykk ikke skulle overlates til samlere eller publikum, var innskjerpet.
0000-trykkene (testmerker) skulle makuleres. Jeg har aldri sett, eller hørt
noen samler nevne brune merker med bare nuller. Jeg nekter rett og slett å tro
at slikt fortsatt finnes før jeg ser det. Det samme gjelder 0000 på mørkt papir
(y) fra automatene 4, og 5.
ATM 1,
”Umulige” valører (UV)
Lilla merker på lyst papir (ax):
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
|
1.2.ax
|
1.3.ax
|
1.4.ax
|
1.5.ax
|
Kjente valører:
|
||||
0001 0006 0009 0886 1206
1228 9975
|
1228
|
0004 0106 2257 3366
|
0117 1126 1239
|
1106 1116 1127
|
Slike verdier er ikke kjent på merker med mørkt papir og
ikke på brune merker (bare på ax).
Disse merkene, eller iallfall de fleste av dem, er antagelig
testmerker som ble trykt ut i Oslo før automatene offisielt ble tatt i bruk. Et
unntak må kanskje gjøres merket med pålydende 9975 og for merker fra Tromsø.
Der skal det en tid etter at automatene ble tatt i bruk ha kommet ut ”merker
med rare verdier som folk ikke ville ha”.
Trykk
på limsiden (LT)
Det er vanskelig å se med det blotte øye om et slikt merke
(ATM 1) har trykk på limsiden eller på rett side. Legg to helt vanlige atm 1 ved siden av
hverandre, det ene med limsiden opp. Du vil da kunne se at limsiden på et ATM 1
virker mattere / litt ”gråere” enn framsiden på slike merker.
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
|
1.2.ax
|
1.3.ax
|
1.4.ax
|
1.5.ax
|
26 ulike valører
Kjent
|
1 valør
Kjent
|
26 ulike valører
Kjent
|
3 ulike valører
Kjent
|
Ingen
|
0005 – 0130
|
0005
|
0005 – 0130
|
0005, 0125, 0130
|
|
LT: Slike merker
kan bli til når papiret / rullen i automaten blir snudd feil veg.
Trykk på limsiden
er ikke kjent på brune merker og ikke på „mørkt“ papir.
|
||||
Dobbelttrykk, trykk to eller flere ganger (DT)
Lilla merker på lyst
papir
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
|
1.2.ax
|
1.3.ax
|
1.4.ax
|
1.5.ax
|
DT kjent
|
DT kjent
|
DT kjent
|
DT kjent
|
DT kjent
|
DT er ikke kjent på
mørkt papir og ikke på brune merker.
|
Flere forskjellige valører kan være trykt på ett og samme
merke, eller samme valør kan være trykt flere ganger. DT kan oppstå når
fremtrekkmekanismen i automaten ikke får virke som den skal. Dette fører
gjerne til at merker blir kuttet i småbiter av automatens kniv som trer i
funksjon en gang for hvert trykk. OBS! Også småbitene kan tas vare på!
|
Røde sluttstriper (RS)
Lilla merker på lyst
papir (ax) med røde sluttstriper, kjente valører:
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
|
1.2.ax
|
1.3.ax
|
1.4.ax
|
1.5.ax
|
24 ulike valører
kjent
|
24 ulike valører
kjent
|
26 ulike valører
kjent
|
26 ulike valører
kjent
|
26 ulike valører
kjent
|
0005-0110 og 0125,
0130
|
0005-0100 og
0110-0125
|
0005 - 0130
|
0005 - 0130
|
0000 og 0005-0125
|
(Kilde: Arbeitgemeinschaft Markenheftchen,
Rollenmarken, Automatenmarken; Rundbrief 9/82)
Merker med røde sluttstriper har som regel tre striper som
går fra øverst til nederst over hele merket. På noen merker kan stripene ha
forskjøvet seg sidelengs slik at merket bare får 2 eller f.eks. 2 og en halv
stripe.
Begynnelsen og slutten på stripene
På andre merker kan du finne striper, eller en stripe, som
ikke går helt opp eller helt ned på merkene.
Hvis stripene begynner oppe, men ikke går helt ned,
stammer merket fra det stedet på papirrullen hvor de røde sluttstripene
begynner.
Derfra fortsetter de så i en lengde av ca. 60 cm. Da er du
kommet til det stedet på rullen hvor de røde stripene slutter. Deretter
følger det ca 140 cm med vanlig papir igjen før det er helt slutt på papirrullen.
(Målene stammer fra tyske samlere. De er ikke helt enige om disse tallene.
Jeg regner med det kan være forskjeller fra rull til rull).
Hvis et merke har striper, eller en stripe, som går nedenifra,
men ikke helt opp til overkanten på merket, så viser det slutten på sluttstripene.
ATM 1.2.ax 0005 med begynnelsen og ATM 1.3.ax 0100 med slutten på sluttstriper
Maskinen kan være slik innstilt at den sjalter ut før man
over hodet kommer fram til det punktet hvor sluttstripene begynner. Andre ganger kan automaten gi fra
seg noen merker med røde striper, men som regel vil den trolig sette seg ut
av drift før dem kommer så langt som til slutten på endestripene.
OBS!
|
||||
Brune merker med
røde sluttstriper er kjent fra automat 2 på Oslo lufthavn (NK 1.2.bx).
Kjente valører med røde striper er 0100, 0125 og 1400.
|
||||
Røde sluttstriper
fantes bare på ruller med lyst papir (papir x)
rs 20.9.2016
|
||||
Grønn lapp limt over papirskjøt (GL)
Er kjemt på 1.1.ax
Jeg har ikke sett
mange slike. Lappen kan visstnok kunne sitte på både framsiden og baksiden av
merket. Den kan være grønn på bare 1 side, og grønnsiden kan snu ut eller inn.
Jeg skulle gjerne hatt et bilde og mer informasjon. Kan du hjelpe?
Sammenhengende merker / par / striper (SM)
Merker med like eller ulike
valører kan henge sammen. Her er tre like
Nk 1.1.ax, lilla
merker på lyst papir er kjent i par/striper fra automat 1
| ||||||
Følgende valører er
kjent fra par/striper (Parene/stripene kan være satt sammen av merker med like
eller ulike valører)
| ||||||
0005
|
0010
|
0015
|
0020
|
0025
|
0100
|
0105
|
Fenomenet par/striper skyldes antagelig at fargebåndet
forskyver seg så mye at det kommer i vegen for kniven i automaten. Merkene
henger sammen på midten (under 1-tallet), mens kniven har klart å skjære
gjennom papiret ute ved kantene. Kjent bare fra automat 1, Oslo Sentrum.
Varianten er tatt med i Michels atm-kataloger, men ikke i den siste utgaven
(2008/2009).
Grågult papir ( ”chamoispapir”) (GP)
Et par dusin lilla merker trykt på noe som likner
kladdepapir, ble funnet i en auksjonslott i Tyskland for noen år siden. Merkene
har ukjent opphav, sier Michel, som ikke gir noen pris på dem. Jeg antar det
dreier seg om merker som ble trykket ut under tester i Oslo før automatene ble
tatt i bruk av postkundene den 2.12.1978.
Hvilken pålydende verdi disse merkene har, kjenner jeg ikke
til.
ATM 1 på papir med undertrykk for ATM 2
Avtrykk på feil papir
Atm 1 ble vanligvis trykt på hvitt papir med svak eller
sterk blåhvit luminescens (papir x eller y). Atm 2 og 3 (1980- og 1986-utgaven)
fikk papir med kraftig gul luminescens og et sikkerhetsundertrykk i et rosett-
og stjerneliknende mønster.
Nå, ca. 33 år etter at utgivelsen av atm 1 tok slutt, dukker
det opp merker som ser ut til å være atm 1.2 trykt på papir med
sikkerhetsundertrykk. Slikt papir skulle bare vært brukt til atm 2 og 3. Disse
merkelige merkene kom for dagen på en Skanfil-auksjon og lå
i en lott som ble klubbet for kr 5.600,- den 20.7.2013. Det var ikke bare
automatmerker i lotten, men også en god del andre «signerte produkter som FDC
etc.».
Produktene var signert av den kjente frimerkekunstneren Knut Løkke
Sørensen. Det var han som sto for den kunstneriske utformingen av klisjeene for
atm 2 og 3. Ifølge en epost av 9.10.2013 fra Postens frimerketjeneste laget han
også utformingen av sikkerhetsundertrykket på atm 2 og atm 3. Videre har han
tegnet og gravert klisjeene til mange andre norske frimerker.
«Ingen» hadde hørt om atm 1 på papir for atm 2 og 3 tidligere.
Slike merker er ikke registrert i noen katalog. Jeg har ikke sett merkene, bare
bilder av dem.
Avtrykkene kommer neppe fra
klisjeen i Fornebu-automaten
Klisjeen som ble brukt i automaten på Oslo lufthavn, Fornebu
utover høsten 1980 viste et lite brudd på venstre rammelinje.
Dette rammebruddet finnes ikke på merkene som ble solgt av Skanfil. Avtrykkene
på Skanfils ATM 1.2 kommer derfor etter alt å dømme ikke fra klisjeen som var
brukt i automaten.
Testmerker / prøvetrykk
Disse merkene er neppe forfalskninger eller manipuleringer. Det
opplagt mest sannsynlige er at de er testmerker eller prøvetrykk laget for
frimerkekunstneren, Knut Løkke Sørensen. Han ville nok teste hvordan rosettmønsteret og undertrykket for ATM 2 kom til å ta seg ut. Det var Løkke Sørensen som var mester for rosettene og undertrykket. Han tok vare på prøvetrykkene og
«testmerkene» sine, og en deltaker på Skanfil-auksjonen opplyser at merkene lå
i en konvolutt fra Norges Bank med påskrift om at de var testmerker.
Runne Karlsen sklriver:
Jeg kan føye til:
Runne Karlsen sklriver:
Jeg var til stede ved auksjonen hos SKANFIL. De omtalte signeringer var nesten utelukkende objekter signert av Knut Løkke Sørensen, mange ti-talls objekter, FDC (ofte flere av samme type), presentasjoner av nytt frimerke, menyer og alt i forbindelse med Sørensens arbeider (også noen andre som NORWEX-bl. 80 med F. Matheson etc.) Jeg så ikke så nøye på dette som intet hadde med ATM å gjøre, så nesten ut som det kunne være fra et bo el. lign.
De omtalte "test-merkene" var klebet opp på små kort (som postkort), lett festet i øvre kant av merket. Det var i alt 6 eller 7 kort (Jeg tror det var 7). 2 stk. merker på hvert kort med litt ulikt undertrykk. Noen av kortene var nummeret 1-5 med romertall + et par uten. På noen av kortene var det notert noe med blyant, f.eks. sterkt trykk, svakere osv. Alle merkene, altså maks 14 stk. var i valøren 180 (fra Fornebu).
Det så tydelig ut som en test av undertrykket til de kommende ATM 2. K. Sørensen var jo kunster for disse.
Jeg kan føye til:
Posten prøvde å sikre seg noen av Knut Løkke Sørensens mange
prøvetrykk av diverse frimerkeutgaver. Det kom til rettstvist mellom Posten
Norge BA og Knut Løkke Sørensen om eiendomsretten til prøvetrykkene. Saken
gikk for Høyesterett. Knut Løkke Sørensen vant
Har du opplysninger eller synspunkter som ikke har kommet
fram her? Da håper jeg du vil si fra. Min epost: atmn@online.no
RS 14.8.2013
Ujevn tallføring, justeringsfeil (JF)
Ett av tallene stiller seg over de andre, f.eks. 0125. (Men ikke så iøynefallende som her). Dette
skal komme av feiljustering eller andre feil på tallhjulene. Slike varianter er
katalogisert i bl. a. Michels ATM-kataloger, men er ikke av de dyreste og mest
ettertraktede. JF er kjent på merker fra alle 5 automatene: 1.1.ax, 1.2.ax,
1.3.ax, 1.4.ax, 1.5.ax.
Manglende
grunnlinje (MG)
Kommer av at
fargebåndet forskyver seg oppover
MG i ruten betyr at MG er kjent
Oslo Sentrum
|
Oslo Lufthavn
|
Bergen
|
Trondheim
|
Tromsø
|
NK 1.1.ax
MG
|
1.2.ax
MG
|
1.3.ax
MG
|
1.4.ax
MG
|
1.5.ax
MG
|
NK 1.1.ay
MG
|
1.2.ay
MG
|
1.3.ay
MG
|
1.4.ay
MG
|
1.5.ax
MG
|
(NK 1.1.bx
finnes ikke)
|
1.2.bx
MG
|
(1.3.bx
finnes ikke)
|
(1.4.bx
finnes ikke)
|
(1.5.bx
finnes ikke)
|
NK 1.1.by
MG
|
1.2.by
MG
|
1.3.by
finnes ikke
|
1.4.by
MG
|
1.5.by
|
Merker med manglende grunnlinje er kjent fra alle 5
automater, på begge papirtyper og i begge farger (lilla og brune). Brune merker
med manglende grunnlinje fra automat 5 er likevel ikke kjent. Dette er en
variant man ofte støter på. I tyske kataloger har det vært vanlig å sette
prisen litt høyere for slike merker enn for de helt normale
Jeg har ingen brukbar oversikt over pålydende valører, men
det finnes mange ulike valører med MG fra alle automater, særlig av typen ax
(lilla på lyst papir).
Manglende trykk: Oppe og nedover
Øvre rammelinje mangler, helt eller delvis / ”Nurge”
Manglende trykk på omtrent hele øvre halvdel / Norge forsvunnet
Mangler alt, eller nesten alt trykk på hele merket
Disse variantene, og mellomstadier mellom dem, kan skyldes
at fargebåndet har forskjøvet seg, lagt seg i fold, fått seg et hull eller
slitnet tvers av. Papirbiter eller annet som kleber seg fast på fargebåndet kan
også gi lommer uten trykk på merkene.
Når det ikke finnes
spor av trykk eller farge på merket, får man et problem. Da kan man vanskelig
vite om merket / papirlappen er levert av automaten, eller merket / lappen er
laget av en person som har klippet en bit av enden på en papirrull.
Varianter (II)
Disse variantene er
katalogisert i Maassen / Webers ATM-spesialkatalog 1988, men ikke i Michel
Fargevarianter
Firmaet Frama leverte svampepensler og spraybokser for
innfarging av fargebånd. Penslene og sprayen ble brukt på bånd som hadde gått
mer eller mindre tom for farge. Når fargen fra penselen eller sprayen ikke
stemte med den opprinnelige fargen, oppsto det fargeblandinger / varianter.
Svært mange fargevarianter kan oppstå, og de blir vanskelige å katalogisere. Michel
sier uttrykkelig at de ikke vil katalogisere blandingsfarger / variantfarger.
Her nevner vi likevel:
Vinrød Lillarød med brunlig grunnlinje
Vinrød: Kjent i verdiene 0005, 0010, 0100, på mørkt papir (y)
Den vinrøde fargen kan være vanskelig å skille fra den vanlige lillarøde. «Glidende» overganger fra lillarød til vinrød kan finnes
Lillarød med brunlig grunnlinje:
Kjent i verdiene 0005, 0010, 0015, 0020, 0025, 0050, 0075, 0100, på mørkt papir (y)
Brunrøde merker med spor av lilla farge på forskjellige steder, er også kjent
Klisjéfeil
(K) på ATM 1.1
Tre brudd på høyre rammelinje (K1)
Kjente valører:
0005
|
0010
|
0020
|
0025
|
0030
|
0060
|
||||
0075
|
0080
|
0090
|
0100
|
0110
|
0125
|
0130
|
Merker med denne varianten skal ha vært å få i noen måneder
(juni, juli, august) i 1979. Varianten er bare kjent på lilla merker med lyst
papir (1.1.ax). Det er svært sannsynlig at det også finnes andre valører enn
dem som er nevnt i denne tabellen, men jeg har ikke sett flere.
Klisje’feil, automat 2, Oslo lufthavn:
Brudd på null nr. 1 (K2) Mai – august 1980. Bare kjent på lilla merker med lyst papir (1.2.ax). Kjente valører: 0000 og 0005-0085. 0100, 0125, 0180
Lite brudd på venstre side av nest siste null (K3). August – september 1980. Kun kjent på lilla merker med lyst papir (1.2.ax). Kjente valører: 0000 og 0005, 0100, 0105.
Brudd på venstre rammelinje (ofte også med spor av brudd på høyre), (K4)
Dette bruddet oppsto høsten (sommeren?) 1980, og var der helt til klisjeen ble tatt ut av bruk ved overgangen til atm2 den 2.12.1980,
Kjente verdier på atm 1.2ax (lilla på lyst papir):
0005-0130, 0140, 0150, 0155, 0160, 0180, 0200, 0210, 0225, 0250, 0275, 0280, 0285, 0300, 0500, 0575
Kjente verdier på 1,2,ay, 1.2.bx, 1,2.by:
Alle verdier og merker som er kjent av disse typene har denne varianten med dette vesle bruddet. For nærmere opplysninger om hvilke valører som er kjent, se under normale merker, kjente verdier av 2 ay, 2 bx og 2 by.
Varianter III / andre uregelmessigheter
Ikke katalogisert
verken av Michel eller Maassen / Weber, men de fleste er nevnt i rundskriv fra
tysk klubb
Åpne felt eller lommer på en eller begge sidene av merkebildet
Båndet skal rotere sakte rundt to små valser. Det skal
flytte seg et lite hakk for hvert merke som blir trykt ut. Likevel: Ӂpne,
konstante lommer” som ikke flytter på seg selv om mange merker blir trykt ut,
skal være kjent fra automaten på Oslo Lufthavn.
Åpen stripe tvers over merket o.l.
kan oppstå f. eks. når en papirbit legger seg over fargebåndet. Varianten
til høyre kan vel kanskje også hå oppstått fordi fargebåndet har blitt
forskjøvet? En slags videreutvikling av manglende grunnlinje?
Ekstra, vannrette linjer oppe eller nede
Loddrette linjer på høyre / venstre side i margen
Kjent på lilla merker med lyst papir fra Oslo og Bergen (1.1.ax og 1.3.ax).
Noen av disse merkene fra Bergen har også vannrette streker, på tvers.
Varianten fra Oslo skal ha vært å få – med nokså konstant
utseende – over en ikke så liten tidsperiode fra begynnelsen av 1979.
(Forekommer sammen med klisjefeil 1 (tre brudd på venstre rammelinje)).
”Tykt hjørne"
(oppe til høyre på merket)
Til salgs ved
skranken / i postluken - bare den 2.12.1978
Det var ikke bare testmerker eller prøvetrykk som ble til
på forhånd. Postverket produserte i tiden før 2.12.1978.også merker beregnet
på salg. 5 poststeder tok Frama-automater i bruk lørdag 2.12.1978. På disse 5
stedene lå automatmerker med varianten ”tykt hjørne” klare til salg bak
postlukene allerede da postkontorene åpnet samme dag. Merkene var altså blitt
produsert / trykket ut før publikum slapp til på automatene.
Merker med ”tykt hjørne” finnes på FDCer fra alle de 5
forsøksstedene. Det ser også ut til at merker med denne varianten var
tilgjengelige på Hamar selv om det aldri har vært noen Frama-automat der.
På Hamar var det en frimerkeutstilling som het HAMEX 78.
Merker med tykt hjørne kan ha blitt transportert fra Oslo til Hamar tidlig på
morgenen der 2.12. eller dagen før, eller noen dager før. På Hamar kunne man
iallfall den 2. 12. 78 få kjøpt FDCer med merker som så ut til å være fra
automat nr 1 (Oslo Sentrum). Alle – eller iallfall de aller fleste - hadde
tykt hjørne. Det hevder den tyske klubben RSV i sin ATM-håndbok for Europa
(1988).
”Hamex-fdc”, merke med
”tykt hjørne” oppe til høyre på merket.
Hamex-FDCer finnes det en del av, men merker med tykt
hjørne på FDCer fra de andre automatene er uvanlige. Det samme gjelder FDCer
med tykt hjørne fra automat nr 1 stemplet i Oslo. De aller fleste FDCer har
merker uten denne varianten. Det vil si at de er frankert med merker som
kundene har trykket ut av automatene.
Merker med tykt hjørne finnes i to valører, 0125 og 0180.
Kundene fikk ikke ut merker med tykt hjørne fra automatene.
Alle laget i
Oslo?
Sannsynligvis er merkene med tykt hjørne blitt produsert i
Oslo og siden sendt til Trondheim, Tromsø og de andre stedene som fikk
Frama-automater. Det er iallfall helt usannsynlig at den samme varianten
tilfeldigvis skulle dukke opp omtrent samtidig på alle automater. De lå jo på
vidt forskjellige steder rundt om i landet. Merker med tykt hjørne må ha et
felles opphav. Jeg skal ikke spekulere i om de er blitt til ved bruk av
prøveklisjeer, reserveklisjeer eller andre klisjeer enn de som senere ble
brukt permanent i de 5 Frama-automatene.
Det knytter seg mange spørsmål til disse merkene, og jeg
har ikke klart å komme til bunns i dette. I Sveits har man forresten en
tilsvarende variant i samme hjørne på de aller første automatmerkene fra
1976. I Sveits kalles varianten for ”Runde Ecke” (rundt hjørne). Den er enda
kraftigere og mer iøynefallende enn den norske varianten.
|
Punkt under G i Norge
0005
|
0010
|
0015
|
0020
|
0025
|
0030
|
0035
|
0045
|
0050
|
|
0055
|
0060
|
0065
|
0075
|
0080
|
0085
|
0100
|
|||
0110
|
0115
|
0120
|
0125
|
0130
|
0145
|
0150
|
|||
0175
|
0200
|
0500
|
0575
|
0630
|
0640
|
Varianten er også kjent på merker av typen 1.1.ay (lilla på
”mørkt” papir fra Oslo Sentrum) i verdien / verdiene:
0330
|
Sidelengs vandrende
punkter, flekker, streker
Punkter, flekker eller streker som vandrer sidelengs over
merkebildene fra merke til merke, er kjent. Fenomenet skyldes antagelig at et
fremmedelement har lagt seg på fargebåndet og gir avtrykk på merkene.
Fargebåndet beveger seg litt sidelengs for hvert trykk eller ”slag” akkurat som
fargebånd på gamle skrivemaskiner. Et hår eller en tråd som legger seg på
båndet, vil gjerne gi et avtrykk i form av en strek på merkene.
Jeg er ikke sikker på om avtrykkene vandrer fra høyre mot
venstre, eller fra venstre mot høyre.
A. Merker med vandrende strek
Er kjent på 1.1.ax i
verdiene 0020, 0100 og 0125. Jeg regner med det fins flere.
B. Merker med vandrende punkt
På atm 1.5 by
Merker med vandrende punkt er kjent på 1.5. by (brune fra
Tromsø). Punktet vandrer sidelengs langs nedre rammelinje og er kjent på merker
med valørene 0030, 0045, 0050, 0055, 0085, 0090, 0100, 0110, 0125, 0130 og 0180
Jfr. RK 3.9.10 / RS
7.9.10
På
atm 1.2. ax
Nå har vi funnet
vandrende punkt også på atm 1.2. ax.
Jeg forstår ikke helt hva som er årsaken til dette, men
mener det må ha noe med fargebåndet å gjøre. Båndet skulle flytte seg litt
sidelengs i forhold til merkene for hvert trykk (som på en skrivemaskin). Er
det noen som har en bedre idee om årsaken til merkverdighetene? Hvorfor vandre
akkurat langs en rammelinje, og hvorfor punkt akkurat i rammehjørner?
Rs 11.10.11
Klatter, flekker, ”diffust trykk”
Flekker og klatter fikk man stundom når et fargebånd med rikelig farge hadde fått stå ubrukt en passende tid. Det samlet seg da gjerne en liten fargedråpe eller to sånn omtrent rundt midten på fargebåndet som lå vannrett i maskinen. Når merket ble trykt, ble dråpene til en fargeklatter.
Klatter, flekker kan også ha andre årsaker. Når et fargebånd
kommer ut av normal stilling, vil det lett kunne sette flekker / klatter på
merkene. Årsaken til at et
bånd kommer ut av stilling, kan være så mangt, for eksempel at det begynner å
vikle seg inn over kniven i automaten. Se
lenger oppe på denne siden om sammenhengende merker /
par / striper
Slike merker kan ofte ha rettvendt trykk på framsiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.