Litt posthistorie

Litt om postautomasjon, kort og overfladisk

Postautomasjon er en del av posthistorien. På internasjonale frimerkeutstillinger i FIP-regi er postautomasjon en egen gruppe under hovedgruppen posthistorie. (FIP: Federation Internationale de Philatelie)

Detalmo di Brazzas og Chr. Kahrs automater

Disse automatene kunne innkassere betaling (mynter) fra kundene og sette avtrykk på brev og kort i bytte for betalingen. Avtrykkene viste at porto var betalt. Automatene var de første i verden i sitt slag. Avtrykk viser vi her:

1. Di Brazza, 1897, New York Avtrykket hadde fiolett farge	2.. Chr. Kahrs, 1900 Christiania (Oslo). Farger: Grønn (5 øre) eller rød (10 øre)

  

1. Di Brazza, 1897, New York

To brev med avtrykk fra en automat oppfunnet av italieneren Detalmo di Brazza, er kjent. Apparatet var i prøvedrift i New York noen måneder i 1896/97. Di Brazzas apparat var ingen frimerkeautomat, for det var ikke frimerker apparatet ga fra seg.

Det er fortsatt uenighet om hvilken status avtrykkene fra di Brazzas apparat hadde. Var de virkelig godkjent som fullgod og endelig frankering av postmyndighetene? Så vidt meg bekjent, finnes det ikke noe dokument som viser at myndighetene i New York eller USA uttrykkelig har godkjent avtrykkene. Statusen er fortsatt uavklart. Man kan flere steder lese at «det gjenstår mye forskning om di Brazza-automatene og brevene fra dem».

2.. Chr. Kahrs, 1900 Christiania (Oslo).

I Oslo ble det allerede i 1900 satt opp en automat til hjelp for kunder som ville ha sine brev frankert. Automaten var oppfunnet av nordmannen Chr. Kahrs. Den var heller ingen frimerke- eller frankeringsautomat. Avtrykkene fra apparatet viste at porto var betalt, men de var ikke godkjent som gyldig frankering. Når postmannen fant et brev med avtrykk fra automaten, skulle han ta fram et frimerke og lime det på brevet. Så var det gyldig og endelig frankert. Betaling for frimerket som han brukte,  kunne postmannen finne i automatens myntkasse. Mynter som ble brukt på automaten, datt ned i myntkassen.

RS 15.11.2013

Verdens første frankeringsmaskin (?) står i Postmuseet på Maihaugen

En frankeringsmaskin er en maskin som kan sette et gyldig frankeringsmerke på en postsending; eller på en lapp som kan festes til en postsending.

Verdens første frankeringsmaskin er norsk, og ble tatt i bruk i Norge i 1903. Det hevder iallfall Postmuseet som er en faginstansen vår når det gjelder posthistorie. Maskinen var oppfunnet av lofotværingen, Karl Uchermann. Poststyrelsen godkjente avtrykket fra maskinen som gyldig frankering for postsendinger innenlands i Norge. Godkjenningen ble bekjentgjort i «Cirkulære fra Den Kongelige Norske Regjerings Departement for de offentlige arbeider, Poststyrelsen» nr. 19 av 6. mai 1903.

Godkjenningen førte til at Norge fikk en maskin som virkelig kunne frankere brev og kort – en frankeringsmaskin.

Man kan ikke slå fast at maskinen ble brukt til frankering så tidlig som i mai 1903. I følge et skriv fra Meter Stamp Society ble maskinen brukt fra og med 15. 6. 1903.

Et brev med stempel 19. 6. 1903. Det tidligste jeg har sett:

Postverket har stemplet brevet ved mottakelse den 19. 6. 1903. Et nytt stempel (for utbringelse?) er påført neste dag, den 20.6.03.

Uchermann fikk fremstilt 7 maskiner. Det var Krag Maskinfabrik i Kristiania (Oslo) som laget dem. 4 ble brukt på postkontorer og 3 i private firma i Kristiania (Oslo). Den siste av Uchermanns maskiner gikk ut av bruk den 2.1.1905. Avtrykkene fra Uchermanns maskiner viste ingen dato. De skulle stemples på samme måte som frimerker.

I 1926 ble det åpnet for alminnelig bruk av frankeringsmaskiner i Norge, og etter hvert er svært mange slike maskiner blitt tatt i bruk – i Norge som i resten av verden. Mange forskjellige firmaer har laget slike maskiner. Jeg nevner Krag Maskinfabrik, Hassler, Francotyp, Pitney Bowes og Frama AG.

Maskinene kan sette frankeringsavtrykk direkte på konvolutter og på etiketter/lapper som kan limes på konvoluttene eller postsendingene.

I filatelien er det ikke vanlig å regne avtrykk fra frankeringsmaskiner for frimerker.

RS 15.11.2013

 

I sin lille bok "Verdens første frankeringsmaskin" skriver byråsjef Eilert Tommesland at Uchermanns frankeringsmaskin var verdens første og at Norge var verdens første land til å ta i bruk frankeringsmaskiner. Tommesland skrev dette før Di Brazzas maskin ble "oppdaget". Man fant, nokså tilfeldig, et brev med avtrykk fra maskinen hans.

Hvis det virkelig er rett, at avtrykket fra Di Brazzas maskin var frankeringsgyldig, går verdensrekorden til Di Brazza og USA. Hvis ikke er det fortsatt Uchermann og Norge som var først ute med å ta i bruk frankeringsmaskiner.

Frankostempler - Avtrykk fra frankeringsmaskiner

Bruken av frankeringsmaskiner tok seg opp etter 1926 da maskinene ble utstyrt med klisjeer som laget frankostempler. Ordet frankostempel kan virke litt forvirrende. Franko kan bety fri, og på tysk heter det Freistempel. Maskinene slår, eller "stempler", klisjeen mot papiret, f.eks. på konvolutten, og avsetter et "stempel". Det er ikke et stempel som skal annullere noe, snarere tvert imot. 

Dette frankostempelet viser en frankeringsverdi på 200 øre og en dato (12.7.1983) inne i noe som skal likne på et schweitzerstempel. "Datostempelet" er trykt på av maskinen, samtidig med frankeringsmerket.

(Postverket brukte også ordet frankostempelavtrykk om det som til vanlig blir kalt frankostempler).

Frankostempler er frankeringsmerker. De er frankeringsgyldige merker fra frankeringsmaskiner / -printere. Frankostemplene viser både frankeringsverdi og en dato («et datostempel»). På bildet over: et datostempel med to ringer rundt. På mer moderne frankostempler er oftest ringene sløyfet. Det er datoen og angivelse av poststedet som er viktigst. I stedet for poststedets navn, kan man på nyere frankostempler se et PIB-nummer: Post-i-butikk-nummer.

Frankostempler kan settes direkte på postsendingen eller på en etikett/lapp som kan limes fast på f.eks. konvolutten. (Hvite etiketter er mest brukt).

Posten trenger ikke stemple frankostemplene for å få annullert deres frankeringsverdi. De har tidsbegrenset gyldighet. I flg. Postreglementet er de bare gyldige til frankering på den dag som avtrykket viser og på den første etterfølgende virkedag.

Avtrykket fra Uchermanns frankeringsmaskin var et frankeringsmerke, men ikke et frankostempel. Det hadde ikke et «stempel» med datoangivelse. Postverket måtte derfor ta seg umaken med å datostemple sendinger frankert med Uchermanns maskin.

Til forskjell fra frankostemplene viser ikke frimerker noen påtrykt dato som begrenser deres gyldighet til bare et par dager. Frimerker skal stemples. Frankostempler skal ikke stemples.

Mange frankostempler kommer fra frankeringsmaskiner, eller printere, i private firmaer og offentlige kontorer. Noen kommer fra maskiner eller printere ved skrankene i Postens egne kontorer. Butikker med PIB-tjeneste (Post i butikk) har også printere som skriver ut frankostempler.

(Her er forresten en liten artikkelom frankostempler. Skrevet på dansk).

 

Frankostempler fra frankeringsmaskiner i postkontorer, fra «skrankemaskiner»

Frankeringsmaskiner / -printere er i bruk ved postskrankene i mange land, og frankostempler fra postskrankene er et interessant samlerområde for mange. I Tyskland kaller de frankostempler fra postskrankene for Schalterfreistempel.

Schalter       frei       stempel                                

Skranke      franko   stempel           Skrankefrankostempel    skulle det bli på norsk.

I Norge har Postverket/Posten lenge brukt frankeringsmaskiner ved skranker i mange av sine  postkontorer. De har brukt maskiner av forskjellige fabrikater; f.eks. maskiner fra Krag Maskinfabrikk, Pitney Bowes, Francotyp og Frama.

Her ser du et avtrykk fra frankeringsmaskin med nr. 3660; en skrankemaskin som var brukt på Gamlebyen pakkepostkontor i Oslo.  Avtrykket kommer fra en Francotyp-maskin og er det vi kaller et frankostempel. Med ett og samme slag har maskinen satt et datostempel fra Gamlebyen Pakkepost til venstre og et frankeringsmerke, kr. 2,00, til høyre i avtrykket: 

Avtrykket er fra den 14.4.83. I flg. postreglementet var det altså bare gyldig som frankering den 14.4.83) og på den "første etterkommende virkedag". 

Og her har du et frankostempel fra Bergen Postkontor den 15. 10. 82. Det kommer fra en Pitney Bowes - maskin.

Det var gyldig til frankering den 15.10.1982 og på den "første etterkommende virkedag". Hvis sendingen ble levert for seint til Posten, skulle Posten "sette den i porto" - eller "ilegge straffeporto" som vi av og til sier.

Frankostempler fra skrankemaskiner med elektronisk databehandling

Elektronisk databehandling (EDB) ble tatt i bruk i en av postverkets skrankemaskiner den 1.12.78. Maskinen ga ut frankeringsmerker, eller mer presist sagt: frankostempler. Den kunne også regne/summere  og lett vise summen av for eksempel dagens salg. Maskinen var styrt av en mikroprosessor og kunne lagre data og utføre elektronisk databehandling. Den var produsert av firmaet Frama AG i Sveits, og sirkulerte på prøve mellom flere postkontorer i Oslo.

Merkene var først lilla (fra 1.12.1978), siden brune (fra 1.12.80. FDCer finnes) 

Merkene fra maskinen viste landsnavn, pålydende verdi, dato og klokkeslett. I flg. postreglementet var slike merker/avtrykk kun gyldige til frankering på den dagen som avtrykket viser og på den første etterfølgende virkedag. Slike merker annullerer altså seg selv etter et par dager og skal ikke stemples. Det er ikke vanlig å regne slike merker for frimerker. Det er mer naturlig å regne dem for francostempler satt på en "etikett" som kan limes på postsendinger.

RS 18.3.2011

Frankostempler fra (laser)printere ved postskrankene

Den 1.4. 2016 startet Posten opp med bruk av datastyrte laserprintere som kunne skrive ut såkalte  "frankeringsetiketter". Printerne var koblet til en datamaskin/datamaskiner. Jeg mener at det ikke er noen stor synd å kalle apparatene/maskinene med tilhørøende printere for frankeringsmaskiner. Dataalderens frankeringsmaskiner; eller "frankeringsskrivere", om du vil. Her ser du et frankeringsmerke (nærmere bestemt et frankostempel) fra en printer koblet til en slik datamaskin:

Frankostempel fra laserskriver 2.12.21 med PiB-nummer og postnummer 2901 (Fagernes)

Flere hundre maskiner/laserprintere/skrivere er tatt i bruk, noen i postkontorer, noen hos Post i butikk og noen i private firmaer. 

Etikettene viser både frankeringsverdi og en dato. De er selvklebende og kommer ut av printerne uten underlagspapir. De egner seg ikke for oppbevaring i "postfrisk" (dvs. selvklebende) tilstand, men bør brukes med èn gang, fortrinnsvis på den dagen stempelet viser. 

Etikettene kan sidestilles med merker fra tidligere tiders frankeringsmaskiner, og kan etter min mening med rette  kalles for frankostempler De har frankerings-/innleveringsdato i avtrykket og tidsbegrenset frankeringsgyldighet.

Men å kategorisere disse merkene fra laserprinterne som automatmerker / automatfrimerker, slik NK gjør, er neppe å holde seg til god ordbruk. 

Printerne er ikke automater og blir heller ikke styrt av automater. Postkundene kan ikke operere laserskriverne på egen hånd. De må eventuelt få hjelp av post- eller butikkansatte (i PiB). Printerne ved postskrankene skal gi ut merkene - ikke til kundene - men til postbetjenten/butikkbetjenten som til vanlig står på innsiden av skranken. Merkene er selvklebende og har ikke underlagspapir. 

Opplegget går ut på at ansatte i Posten, eller evt. i et privat firma, straks skal klebe merket ("etiketten") på brevet eller  postsendingen.

RS 6.1.22

Portoetiketter / -blanketter, også med tekst "Porto å betale" 

Ordet portoetikett har blitt brukt om etikettene/klebelappene fra de nye laserprinterne. Det kan kanskje føre til misforståelser. Ordet portoetikett har lenge vært brukt om noe ganske annet, om slike blå, røde og grønne klebelapper som du kan se her:

Disse portoetikettene kommer ikke fra frankeringsmaskiner, men blir trykt opp i blokker eller på rull.

Slike etiketter brukte Postverket/Posten når de skulle kreve inn porto/"straffeporto" for ufrankerte og underfrankerte sendinger. I Norgeskatalogen Postal kan du finne mer om portoetiketter på side 263 flg.

"Portoetiketter" / "Straffeportostempler" fra Postverkets skrankemaskiner

Den røde og den blå portoetiketten som er avbildet ovenfor, viser tekseten Porto å betale. Det samme gjør avtrykkene fra (minst) 11 maskiner brukt på skranker i Posten.

Når et avtrykk fra en skrankemaskin, direkte på et brev eller eventuelt på en etikett, viser teksten Porto å betale, kan benevnelser som portostempel / straffeportostempel / portoetikett neppe være så helt misvisende. I mangel av noe bedre, vil jeg bruke slike benevnelser når "frankeringsmaskiner"/ skrankemaskiner hos Posten gir avtrykk med teksten Porto å betale.

Dette er neppe det de fleste mener med frankostempler, men heller det motsatte. Men les videre, så skjønner du sikkert hvor jeg vil hen.

 

Her ser du et avtrykk med teksten "Porto å betale" - fra en skrankemaskin som sto på hovedpostkontoret i Bergen.

Ved  enkelte postkontorer hadde de skrankemaskiner ("frankeringsmaskiner") med ny klisjè som trykte teksten "Porto å betale". Minst 11 maskiner med slik tekst skal ha vært i bruk. Se artikkel av Sven Andersen i NFT 10/1998 side 12. Disse maskinene ble brukt av Posten/Postverket ved behandling av postlagte sendinger som var for lite frankert. Bruken tok slutt den 1. september 1977. Da gikk Postverket over til å bruke portoetiketter / portoblanketter (røde / blå / (BL 90) ved behandlingen av for lite frankert post.

"Straffeportostempler" fungerte som det motsatte: som vanlige frankostempler

På Bergen hovedpostkontor brukte de til langt opp i 1980-årene flere skrankemaskiner til vanlig frankering, dvs. frankostempling av postsendinger. En av frankeringsmaskinene satte imidlertid avtrykk med teksten "Porto å betale".

Brev fra Bergen frankert med "porto å betale"

Denne maskinen ble først brukt på underfrankerte og ufrankerte sendinger, men etter noen år ble den også brukt til vanlig frankering. Man begynte å regne avtrykket fra maskinen som jevngodt med et vanlig frankostempel.

Når kunden ved skranken hadde betalt for seg, satte postansatte som brukte denne spesielle maskinen, gjerne avtrykket, med "Porto å betale", på brevet selv om rett porto forlengst var betalt. Maskinen ble brukt til vanlig frankering i flere år.

Frimerkeautomater

Et frimerke er, kort  og unøyaktig fortalt, et merke som kan limes / festes til postsendinger og brukes til frankering av dem - Ikke bare den dagen det blir utgitt eller solgt, men helt til det eventuelt blir annullert - f.eks. ved stempling. 

Med frimerkeautomater mener jeg apparater som gir ut frimerker direkte til postkunden etter å ha mottatt betaling eller registrert dekning for merkenes portoverdi. Frimerker fra automater kaller vi automatfrimerker eller kort og godt automatmerker (atm). 

I automatene kan selgeren legge inn (ruller med):

1. Frimerker som er fiks og ferdig opptrykt på forhånd - og la kjøperen få slike merker ut igjen når han har betalt:

Eller:

2. Man kan legge inn papir/en  papirrull (kanskje med selvklebende etiketter og billedmotiv) og la automaten trykke på en frankeringsverdi - og eventuelt mer - før den gir frimerket ut til kjøperen.

1. Automater med frimerker som er trykt opp på forhånd

De første i verden

De første frimerkeautomatene ble tatt i bruk i begynnelsen av 1900-tallet. Mange mener at verdens første frimerkeautomat ble oppfunnet av Robert Dickie. Han var født i England i 1876, men flyttet til New Zealand. Dickie tok patent på en frimerkeautomat og fikk bygget en modell. Postverket på New Zealand ville ikke bruke apparatet, men Dickie ga ikke opp.

Han kjøpte frimerker fra postverket, ferdigtrykte med pålydende verdi og det hele, la merker i automaten sin og lot publikum slippe til. Dette ble en slags privatdrevet frimerkeautomat. Kundene fikk ut vanlige ferdigtrykte frimerker (fra ruller) etter at de først hadde puttet inn mynter i apparatet. Automaten ga fra seg sine første merker i Wellington på New Zealand i juni 1905.

I 1907 stilte Dickie opp en av automatene sine i lobbyen i The House of Commons («Underhuset») i London, England. Nå kunne underhusmeddlemmene kjøpe seg frimerker fra en automat uten å måtte gå til postskranken der det gjerne var kø. Postverket i England og mange andre land fattet etter hvert interesse for Dickies frimerkeautomater. I 1938 var 18000 Dikie-automater i bruk bare i Storbritannia. I tillegg var et ukjent men stort antall i bruk i andre land.

Norge

Allerede i 1907 startet posten opp med prøvedrift av frimerkeautomater i Norge, først i Oslo. Ruller med ferdigtrykte frimerker, slike som også var å få i ark, ble lagt inn i automater. Så kunne postkundene kjøpe vanlige, ferdigtrykte frimerker mot først å legge inn mynter. Ferdigtrykte frimerker levert fra automater har vært å få i verdiene 5, 10 og 25 øre. Over 100 automater var periodevis i bruk i 1940-, 1950- og 1960-årene. Salget fra disse automatene tok slutt i 1967. NK 293, 10 øre løve med hvit V er et rullemerke og et automatmerke fra 1941. Rullen besto av 500 merker som hang sammen, ett og ett, i en stripe på 500 merker.

Automatmerker er rullemerker, men alle rullemerker er ikke automatmerker

Automatmerker/ATM kommer, iallfall vanligvis, fra ruller, og vi kan da regne dem som en slags rullemerker. De er både automatmerker og rullemerker.

Men det fins mange rullemerker som ikke kan kalles automatmerker fordi de aldri har vært i noen automat. Mange rullemerker kommer fra ruller som Posten har produsert for bruk i frimerkepåsettingsmaskiner eller spesielle holdere for storforbrukere.  Da disse maskinene eller holderne ikke er automater (de er ikke apparater som gir ut merker etter å ha mottatt betaling), kan vi ikke kalle merkene fra dem for automatmerker. De første frimerkerullene for slike maskiner ble laget i mars 1916.    

Frimerke (NK 99) fra en "frimerkepåsettingsmaskin" (uvisst i hvilket firma). Kuttingen oppe og nede er buet.

I våre dager kan selvklebende merker på rull kjøpes på alle postkontorer. Slike merker vil noen kunne kalle for rullemerker, men de er ikke automatmerker.

Automathefter

Ferdigtrykte frimerker i hefter har også vært å få fra automater. Slike hefter kaller vi automathefter. Det siste automatheftet ble laget i 1979. Det er ikke vanlig å kalle merkene fra slike hefter for automatmerker eller automatfrimerker.

RS 18.3.2011

2. Automater som selv trykker frimerkene eller frimerkenes pålydende verdi

Frimerkeautomater med elektronisk databehandling

Norges 5 første frimerkeautomater med elektronisk databehandling ble tatt i bruk den 2.12.1978. De ga merker av typen ATM1. En prinsipiell nyhet ved disse automatene var at de ikke bare kunne gi ut merker, men de kunne trykke dem også – og det i mange ulike pålydende verdier.

Automatene var laget av FRAMA AG i Sveits. De hadde bl.a. en mikroprosessor, et lite display / et lite ”vindu” / en liten ”skjerm” som kunne vise tall og bokstaver, for eksempel 0500 hvis det var lagt inn mynter for 500 (øre) og PAP hvis maskinen mente den kunne gå tom for papir. 

Maskinen kunne lagre data, summere og vise for eksempel beløpet for dagens salg. For å få opp slike opplysninger, f.eks. om salget, måtte postansatte først åpne automaten og så trykke på en knapp inne i den.

Senere har vi fått elektroniske automater produsert av Genimate, Newvision og aCon / Ganket AS. I disse automatene blir det lagt inn ruller av merker med ferdigtrykt motiv. Tallene for pålydende verdi blir påført av automatene når kundene har betalt.

Merker fra aCon-automater

Norske frimerker fra automater (automatmerker / automatfrimerker / ATM) er hovedemnet for dette nettstedet.

Svært mange land, alt fra Mongolia til Færøyane, Zimbabwe og Vatikanstaten, har etter hvert tatt automater i bruk og gitt ut automatmerker.

RS 18.3.2011