Genimate-automatene, Inter Marketing PA-10 (1999 – 2002)
Disse automatene var
produsert i Finland.
”Skjermbilder” og ”taster”
Automatene arbeidet etter ”rør-skjermen–prinsippet”. Her
ser du utgangspunktet, ”velkomstskjermen”, slik den trolig så ut etter
portoforhøyelsen 1. 6. 2000. (Ved igangsettelsen den 11.6.1999 var det under
”Hurtigvalg” avbildet er merke til kr. 4,00).
|
(Meny 1)
Ved å sette fingeren
på en av tastene på skjermen, fikk du opp nye menyer og kunne gjøre nye valg.
Tasten ”Brev
innen Norge”
Hvis du (utpå sommeren i år 2000) trykte på denne tasten,
ville du få opp en meny som så omtrent slik ut (meny 2). Denne ar jeg laget
med utgangspunkt i nesten uleselige kopier som jeg har fått fra Posten):
Nå kunne du bestille merker ved å trykke på tastene. Ville
du ha flere merker med samme beløp, måtte du trykke flere ganger på samme
tast, tror jeg. La oss si du trykte på taster og bestilte 10 merker a kr 4,20
og ett til kr 8,-. Når du hadde gjort det, ville ”skjermbildet” endre seg til
å se omtrent slik ut:
(meny
3)
Som du ser kom det
opp en oversikt over bestillingene dine i den store firkanten midt i menyen.
Totalen endret seg fra 0,00 til 50,00 som er summen du skal betale for de merkene
du har bestilt.
Hvis du ville ha noen merker for B-post i tillegg, måtte
du trykke på tasten for B-post. Da fikk du opp et bilde som ligner på meny 2,
men med portotakstene for B-post. Så var det bare å velge. Overgangen til
B-post-menyen førte ikke til at bestillingen av A-postmerker forsvant.
Maskinen husket den. (Men du kunne annullere en bestilling ved å trykke på
”Angre”).
Når du var ferdig med bestillingen, kunne du trykke på
”Betale”. Deretter fikk du opp en meny som jeg bare kan vise en slags dårlig
kopi av. Hvis kopien hadde vært bedre, ville du ha kunnet se at det at det står ”Betal” over
68,00 i det hvite feltet.
(Meny 4)
”Tasten Brev til
utland”
Hvis du trykte på denne tasten, ville du få opp liknende
menyer som for brev innen Norge. (Se meny 2). Men utenlandsmenyene inneholdt
selvfølgelig portotakstene for sendinger til utlandet. Man kunne velge mellom
forskjellige vektklasser og destinasjoner (Norden, Europa og andre
verdensdaler) og mellom A-post og B-post.
”Tasten” for
”Prises med vekt”
Hvis du satte fingeren på denne ”skjermtasten”, kom det
opp et ”skjermbilde” som ba deg legge brevet/kortet på automatens vekt. Når
du hadde gjort det, kom det opp en meny. Den lot deg velge A-post eller
B-post. Etterpå ville maskinen vite hvor postsendingen skulle hen,
og du fikk opp en ny meny med valgmuligheter mellom Norge, Norden, Europa
og andre verdensdeler. Når du hadde valgt en av de 4 mulighetene, regnet
automaten ut portoen.
”Tasten” for
”Valgfritt frimerke”
Hvis du trykte på denne tasten, kom det opp en meny med
talltaster som ga det anledning til å trykke inn verdien for
merkets/merkenes pålydende, for eksempel kr. 4,00. Noe mindre enn kr 3,60 var
det ikke mulig å få maskinen til å registrere. Beløp over kr 200,- ble
korrigert ned til kr. 200,-.
”Hurtigvalgtasten”
Denne tasten kunne du bruke hvis du ville ha ett eller
flere merker for et vanlig brev innenlands (0-20 gram). Disse merkene kostet
kr. 4,00 pr stk. da automatene ble tatt i bruk i 1999, etter noen måneder ble
det 4,20.
Ville du for eksempel ha 5 slike merker, måtte du trykke 5
ganger på hurtigvalgtasten. Etterpå måtte du trykke ”Betale”, og fikk da opp
”Betalingsmenyen” (meny 4)
Betalingsvansker
og avrunding
Men hvordan kunne du betale for eksempel kr 4,20 når
10-ørene var gått ut av bruk for flere år siden? Problemet lot seg løse. Det
holdt hvis du betalte kr. 4,00. I henhold til de før nevnte forskrifter, så
skulle nemlig beløp som kr. 4,10 og 4,20 rundes av nedover til nærmeste krone
(kr. 4,-). (Beløp som 4,30 og 4,40 skulle rundes av oppover til 4,50). Den
som i en engang bestilte 10 merker a kr. 4,20 måtte ut med kr. 42,00. Kjøpte
du derimot ett og ett merke 10 ganger etter hverandre, slapp du unna mot å
betale til sammen kr. 40,-…..
Betaling
og vekslepenger
Du kunne ikke betale med sedler, men med de gangbare
myntene 50øre, en-krone, femkrone, tikrone og 20krone. Hvis du betalte for
mye, fikk du penger tilbake. Når du hadde betalt, ga automaten ut
frimerke(r).
”Kr” og valør (her 3,60) ble trykket på i automatene
Ruller med selvklebende etiketter av typen Termo Top E ble
lagt inn i automatene som trykket ”Kr” og valør på merkene (Thermotrykk).
Resten / merkebildet var trykt på forhånd i boktrykk av Willett A/S.
Mer om thermotrykk
(«varmetrykk»):
Merkenes papir var belagt med en varmeømfintlig overflate
beregnet på thermotrykk. I automatene var det en liten nåleprinter. Nåla ble
styrt elektronisk, oppvarmet elektrisk og etterlatte seg svarte avtrykk,
eller «spor», når den kom i kontakt med det varmeømfintlige belegget på
papiret.
OBS! Merker med papir beregnet for termotrykk bør ikke
utsettes for mye lys eller varme. De er lys- og varmeømfintlige.
2574 forskjellige pålydende valører skal ha vært mulige –
fra minste valør, 3,60 og oppover i 10-øresintervaller til kr. 260.
Automatene ble først programmert med kr. 200 som høyeste verdi, men verdien
ble forhøyet til 260,00 den 1.7.2001. Alle disse 2574 teoretisk mulige
verdiene er selvfølgelig ikke kjent og heller ikke produsert.
«Umulige»
valører var likevel mulige
Michels ATM-katalog for 2008/09 hevder merkene kom ut med
pålydende verdier i 50-øres intervaller. Valører som 3,70 3,80
3,90 4,10 osv. skulle da være «umulige», men det er altså feil. Flere
samlere, inkludert meg selv, trodde Michel hadde rett. Vi klarte iallfall
ikke å få ut valører som 3,70 3,80 osv. Det kom antagelig av at vi ikke
trykket i riktig rekkefølge på de rette tastene. (Automatene var ikke helt
enkle å operere..). Overraskelsen var iallfall stor da vi, noen år etter at
apparatene var tatt ut av drift, fikk se det vi trodde ikke kunne forekomme:
Merker med valører som 3,70 3,80 3,90 4,10 4,30 osv. Jeg
tror merker med slike valører må være temmelig uvanlige.
Innprogrammerte verdier for A-post og B-post
Verdier som tilsvarte portotakstene for postkort/brev,
A-post og B-post, var innprogrammert i automatene og ble vist i
forskjellige menyer. Alle vektklasser var tatt med, og likeså alle
destinasjonsgrupper: Norge (innenlands), Norden, Europa og andre
verdensdeler. Man kunne legge et brev på vekten, trykke A-post eller B-post
og for eksempel Europa, så fikk man se hva brevet ville koste. Portotakster
for pakker og rek. -brev var ikke innprogrammert.
Kvitteringer
Frama-automatene (1978-1997) ga aldri fra seg noen
kvitteringer. Det gjorde heller ikke Genimate-automatene da de først ble tatt
i bruk i juni i1999. Etter en oppgradering i desember 1999 fikk
imidlertid Genimate-automatene et opplegg for utstedelse av kvitteringer.
Flere opplysninger om selve kvitteringene finner du under ATM 4.
Poststeder med Genimate-automater
bare på 4 steder -
alle i Oslo-området
De tre poststedene Grünerløkka, Rodeløkka og Egertorget
fikk en automat hver. Alle disse poststedene ligger i Oslo. Første salgsdag
var 11. juni 1999. Våren 2000 fikk også Sandvika posthandel en slik automat.
Bruken av Genimate-automatene tok slutt en gang i 2002. Vi vet ikke akkurat
hvilken dag som var den siste.
Automat
på Rodeløkka også i 2001
Ifølge Norgeskatalogen (2010-utgaven) ble automaten på
Rodeløkka ”tatt ned våren (?) 2000.” Dette kan neppe stemme. Hvis det
likevel skulle være rett, må den i så fall ha blitt satt opp igjen senere.
En ATM-samler melder at han kjøpte merker fra automaten på
Rodeløkka både i august 2000 og i april 2001. Han har merke på brev fra
august 2000 og kan vise kvitteringer fra 24.8.2000 og 30.4.2001. Det er
automaten på Rodeløkka som selv har utstedt kvitteringene.
Dette må vel også bety at automaten som ble satt opp i
Sandvika våren 2000, ikke var samme apparat som automaten på Rodeløkka.
Jfr. MP 05.09.10, RS
07.09.10
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar