Litt posthistorie

Litt om postautomasjon, kort og overfladisk

Postautomasjon er en del av posthistorien. På internasjonale frimerkeutstillinger i FIP-regi er postautomasjon en egen gruppe under hovedgruppen posthistorie. (FIP: Federation Internationale de Philatelie)

Detalmo di Brazzas og Chr. Kahrs automater

Disse automatene kunne innkassere betaling (mynter) fra kundene og sette avtrykk på brev og kort i bytte for betalingen. Avtrykkene viste at porto var betalt. Automatene var de første i verden i sitt slag. Avtrykk viser vi her:

1. Di Brazza, 1897, New York Avtrykket hadde fiolett farge	2.. Chr. Kahrs, 1900 Christiania (Oslo). Farger: Grønn (5 øre) eller rød (10 øre)

  

1. Di Brazza, 1897, New York

To brev med avtrykk fra en automat oppfunnet av italieneren Detalmo di Brazza, er kjent. Apparatet var i prøvedrift i New York noen måneder i 1896/97. Di Brazzas apparat var ingen frimerkeautomat, for det var ikke frimerker apparatet ga fra seg.

Det er fortsatt uenighet om hvilken status avtrykkene fra di Brazzas apparat hadde. Var de virkelig godkjent som fullgod og endelig frankering av postmyndighetene? Så vidt meg bekjent, finnes det ikke noe dokument som viser at myndighetene i New York eller USA uttrykkelig har godkjent avtrykkene. Statusen er fortsatt uavklart. Man kan flere steder lese at «det gjenstår mye forskning om di Brazza-automatene og brevene fra dem».

2.. Chr. Kahrs, 1900 Christiania (Oslo).

I Oslo ble det allerede i 1900 satt opp en automat til hjelp for kunder som ville ha sine brev frankert. Automaten var oppfunnet av nordmannen Chr. Kahrs. Den var heller ingen frimerke- eller frankeringsautomat. Avtrykkene fra apparatet viste at porto var betalt, men de var ikke godkjent som gyldig frankering. Når postmannen fant et brev med avtrykk fra automaten, skulle han ta fram et frimerke og lime det på brevet. Så var det gyldig og endelig frankert. Betaling for frimerket som han brukte,  kunne postmannen finne i automatens myntkasse. Mynter som ble brukt på automaten, datt ned i myntkassen.

RS 15.11.2013

Verdens første frankeringsmaskin (?) står i Postmuseet på Maihaugen

En frankeringsmaskin er en maskin som kan sette et gyldig frankeringsmerke på en postsending; eller på en lapp som kan festes til en postsending.

Verdens første frankeringsmaskin er norsk, og ble tatt i bruk i Norge i 1903. Det hevder iallfall Postmuseet som er en faginstansen vår når det gjelder posthistorie. Maskinen var oppfunnet av lofotværingen, Karl Uchermann. Poststyrelsen godkjente avtrykket fra maskinen som gyldig frankering for postsendinger innenlands i Norge. Godkjenningen ble bekjentgjort i «Cirkulære fra Den Kongelige Norske Regjerings Departement for de offentlige arbeider, Poststyrelsen» nr. 19 av 6. mai 1903.

Godkjenningen førte til at Norge fikk en maskin som virkelig kunne frankere brev og kort – en frankeringsmaskin.

Man kan ikke slå fast at maskinen ble brukt til frankering så tidlig som i mai 1903. I følge et skriv fra Meter Stamp Society ble maskinen brukt fra og med 15. 6. 1903.

Et brev med stempel 19. 6. 1903. Det tidligste jeg har sett:

Postverket har stemplet brevet ved mottakelse den 19. 6. 1903. Et nytt stempel (for utbringelse?) er påført neste dag, den 20.6.03.

Uchermann fikk fremstilt 7 maskiner. Det var Krag Maskinfabrik i Kristiania (Oslo) som laget dem. 4 ble brukt på postkontorer og 3 i private firma i Kristiania (Oslo). Den siste av Uchermanns maskiner gikk ut av bruk den 2.1.1905. Avtrykkene fra Uchermanns maskiner viste ingen dato. De skulle stemples på samme måte som frimerker.

I 1926 ble det åpnet for alminnelig bruk av frankeringsmaskiner i Norge, og etter hvert er svært mange slike maskiner blitt tatt i bruk – i Norge som i resten av verden. Mange forskjellige firmaer har laget slike maskiner. Jeg nevner Krag Maskinfabrik, Hassler, Francotyp, Pitney Bowes og Frama AG.

Maskinene kan sette frankeringsavtrykk direkte på konvolutter og på etiketter/lapper som kan limes på konvoluttene eller postsendingene.

I filatelien er det ikke vanlig å regne avtrykk fra frankeringsmaskiner for frimerker.

RS 15.11.2013

 

I sin lille bok "Verdens første frankeringsmaskin" skriver byråsjef Eilert Tommesland at Uchermanns frankeringsmaskin var verdens første og at Norge var verdens første land til å ta i bruk frankeringsmaskiner. Tommesland skrev dette før Di Brazzas maskin ble "oppdaget". Man fant, nokså tilfeldig, et brev med avtrykk fra maskinen hans.

Hvis det virkelig er rett, at avtrykket fra Di Brazzas maskin var frankeringsgyldig, går verdensrekorden til Di Brazza og USA. Hvis ikke er det fortsatt Uchermann og Norge som var først ute med å ta i bruk frankeringsmaskiner.

Frankostempler - Avtrykk fra frankeringsmaskiner

Bruken av frankeringsmaskiner tok seg opp etter 1926 da maskinene ble utstyrt med klisjeer som laget frankostempler. Ordet frankostempel kan virke litt forvirrende. Franko kan bety fri, og på tysk heter det Freistempel. Maskinene slår, eller "stempler", klisjeen mot papiret, f.eks. på konvolutten, og avsetter et "stempel". Det er ikke et stempel som skal annullere noe, snarere tvert imot. 

Dette frankostempelet viser en frankeringsverdi på 200 øre og en dato (12.7.1983) inne i noe som skal likne på et schweitzerstempel. "Datostempelet" er trykt på av maskinen, samtidig med frankeringsmerket.

(Postverket brukte også ordet frankostempelavtrykk om det som til vanlig blir kalt frankostempler).

Frankostempler er frankeringsmerker. De er frankeringsgyldige merker fra frankeringsmaskiner / -printere. Frankostemplene viser både frankeringsverdi og en dato («et datostempel»). På bildet over: et datostempel med to ringer rundt. På mer moderne frankostempler er oftest ringene sløyfet. Det er datoen og angivelse av poststedet som er viktigst. I stedet for poststedets navn, kan man på nyere frankostempler se et PIB-nummer: Post-i-butikk-nummer.

Frankostempler kan settes direkte på postsendingen eller på en etikett/lapp som kan limes fast på f.eks. konvolutten. (Hvite etiketter er mest brukt).

Posten trenger ikke stemple frankostemplene for å få annullert deres frankeringsverdi. De har tidsbegrenset gyldighet. I flg. Postreglementet er de bare gyldige til frankering på den dag som avtrykket viser og på den første etterfølgende virkedag.

Avtrykket fra Uchermanns frankeringsmaskin var et frankeringsmerke, men ikke et frankostempel. Det hadde ikke et «stempel» med datoangivelse. Postverket måtte derfor ta seg umaken med å datostemple sendinger frankert med Uchermanns maskin.

Til forskjell fra frankostemplene viser ikke frimerker noen påtrykt dato som begrenser deres gyldighet til bare et par dager. Frimerker skal stemples. Frankostempler skal ikke stemples.

Mange frankostempler kommer fra frankeringsmaskiner, eller printere, i private firmaer og offentlige kontorer. Noen kommer fra maskiner eller printere ved skrankene i Postens egne kontorer. Butikker med PIB-tjeneste (Post i butikk) har også printere som skriver ut frankostempler.

(Her er forresten en liten artikkelom frankostempler. Skrevet på dansk).

 

Frankostempler fra frankeringsmaskiner i postkontorer, fra «skrankemaskiner»

Frankeringsmaskiner / -printere er i bruk ved postskrankene i mange land, og frankostempler fra postskrankene er et interessant samlerområde for mange. I Tyskland kaller de frankostempler fra postskrankene for Schalterfreistempel.

Schalter       frei       stempel                                

Skranke      franko   stempel           Skrankefrankostempel    skulle det bli på norsk.

I Norge har Postverket/Posten lenge brukt frankeringsmaskiner ved skranker i mange av sine  postkontorer. De har brukt maskiner av forskjellige fabrikater; f.eks. maskiner fra Krag Maskinfabrikk, Pitney Bowes, Francotyp og Frama.

Her ser du et avtrykk fra frankeringsmaskin med nr. 3660; en skrankemaskin som var brukt på Gamlebyen pakkepostkontor i Oslo.  Avtrykket kommer fra en Francotyp-maskin og er det vi kaller et frankostempel. Med ett og samme slag har maskinen satt et datostempel fra Gamlebyen Pakkepost til venstre og et frankeringsmerke, kr. 2,00, til høyre i avtrykket: 

Avtrykket er fra den 14.4.83. I flg. postreglementet var det altså bare gyldig som frankering den 14.4.83) og på den "første etterkommende virkedag". 

Og her har du et frankostempel fra Bergen Postkontor den 15. 10. 82. Det kommer fra en Pitney Bowes - maskin.

Det var gyldig til frankering den 15.10.1982 og på den "første etterkommende virkedag". Hvis sendingen ble levert for seint til Posten, skulle Posten "sette den i porto" - eller "ilegge straffeporto" som vi av og til sier.

Frankostempler fra skrankemaskiner med elektronisk databehandling

Elektronisk databehandling (EDB) ble tatt i bruk i en av postverkets skrankemaskiner den 1.12.78. Maskinen ga ut frankeringsmerker, eller mer presist sagt: frankostempler. Den kunne også regne/summere  og lett vise summen av for eksempel dagens salg. Maskinen var styrt av en mikroprosessor og kunne lagre data og utføre elektronisk databehandling. Den var produsert av firmaet Frama AG i Sveits, og sirkulerte på prøve mellom flere postkontorer i Oslo.

Merkene var først lilla (fra 1.12.1978), siden brune (fra 1.12.80. FDCer finnes) 

Merkene fra maskinen viste landsnavn, pålydende verdi, dato og klokkeslett. I flg. postreglementet var slike merker/avtrykk kun gyldige til frankering på den dagen som avtrykket viser og på den første etterfølgende virkedag. Slike merker annullerer altså seg selv etter et par dager og skal ikke stemples. Det er ikke vanlig å regne slike merker for frimerker. Det er mer naturlig å regne dem for francostempler satt på en "etikett" som kan limes på postsendinger.

RS 18.3.2011

Frankostempler fra (laser)printere ved postskrankene

Den 1.4. 2016 startet Posten opp med bruk av datastyrte laserprintere som kunne skrive ut såkalte  "frankeringsetiketter". Printerne var koblet til en datamaskin/datamaskiner. Jeg mener at det ikke er noen stor synd å kalle apparatene/maskinene med tilhørøende printere for frankeringsmaskiner. Dataalderens frankeringsmaskiner; eller "frankeringsskrivere", om du vil. Her ser du et frankeringsmerke (nærmere bestemt et frankostempel) fra en printer koblet til en slik datamaskin:

Frankostempel fra laserskriver 2.12.21 med PiB-nummer og postnummer 2901 (Fagernes)

Flere hundre maskiner/laserprintere/skrivere er tatt i bruk, noen i postkontorer, noen hos Post i butikk og noen i private firmaer. 

Etikettene viser både frankeringsverdi og en dato. De er selvklebende og kommer ut av printerne uten underlagspapir. De egner seg ikke for oppbevaring i "postfrisk" (dvs. selvklebende) tilstand, men bør brukes med èn gang, fortrinnsvis på den dagen stempelet viser. 

Etikettene kan sidestilles med merker fra tidligere tiders frankeringsmaskiner, og kan etter min mening med rette  kalles for frankostempler De har frankerings-/innleveringsdato i avtrykket og tidsbegrenset frankeringsgyldighet.

Men å kategorisere disse merkene fra laserprinterne som automatmerker / automatfrimerker, slik NK gjør, er neppe å holde seg til god ordbruk. 

Printerne er ikke automater og blir heller ikke styrt av automater. Postkundene kan ikke operere laserskriverne på egen hånd. De må eventuelt få hjelp av post- eller butikkansatte (i PiB). Printerne ved postskrankene skal gi ut merkene - ikke til kundene - men til postbetjenten/butikkbetjenten som til vanlig står på innsiden av skranken. Merkene er selvklebende og har ikke underlagspapir. 

Opplegget går ut på at ansatte i Posten, eller evt. i et privat firma, straks skal klebe merket ("etiketten") på brevet eller  postsendingen.

RS 6.1.22

Portoetiketter / -blanketter, også med tekst "Porto å betale" 

Ordet portoetikett har blitt brukt om etikettene/klebelappene fra de nye laserprinterne. Det kan kanskje føre til misforståelser. Ordet portoetikett har lenge vært brukt om noe ganske annet, om slike blå, røde og grønne klebelapper som du kan se her:

Disse portoetikettene kommer ikke fra frankeringsmaskiner, men blir trykt opp i blokker eller på rull.

Slike etiketter brukte Postverket/Posten når de skulle kreve inn porto/"straffeporto" for ufrankerte og underfrankerte sendinger. I Norgeskatalogen Postal kan du finne mer om portoetiketter på side 263 flg.

"Portoetiketter" / "Straffeportostempler" fra Postverkets skrankemaskiner

Den røde og den blå portoetiketten som er avbildet ovenfor, viser tekseten Porto å betale. Det samme gjør avtrykkene fra (minst) 11 maskiner brukt på skranker i Posten.

Når et avtrykk fra en skrankemaskin, direkte på et brev eller eventuelt på en etikett, viser teksten Porto å betale, kan benevnelser som portostempel / straffeportostempel / portoetikett neppe være så helt misvisende. I mangel av noe bedre, vil jeg bruke slike benevnelser når "frankeringsmaskiner"/ skrankemaskiner hos Posten gir avtrykk med teksten Porto å betale.

Dette er neppe det de fleste mener med frankostempler, men heller det motsatte. Men les videre, så skjønner du sikkert hvor jeg vil hen.

 

Her ser du et avtrykk med teksten "Porto å betale" - fra en skrankemaskin som sto på hovedpostkontoret i Bergen.

Ved  enkelte postkontorer hadde de skrankemaskiner ("frankeringsmaskiner") med ny klisjè som trykte teksten "Porto å betale". Minst 11 maskiner med slik tekst skal ha vært i bruk. Se artikkel av Sven Andersen i NFT 10/1998 side 12. Disse maskinene ble brukt av Posten/Postverket ved behandling av postlagte sendinger som var for lite frankert. Bruken tok slutt den 1. september 1977. Da gikk Postverket over til å bruke portoetiketter / portoblanketter (røde / blå / (BL 90) ved behandlingen av for lite frankert post.

"Straffeportostempler" fungerte som det motsatte: som vanlige frankostempler

På Bergen hovedpostkontor brukte de til langt opp i 1980-årene flere skrankemaskiner til vanlig frankering, dvs. frankostempling av postsendinger. En av frankeringsmaskinene satte imidlertid avtrykk med teksten "Porto å betale".

Brev fra Bergen frankert med "porto å betale"

Denne maskinen ble først brukt på underfrankerte og ufrankerte sendinger, men etter noen år ble den også brukt til vanlig frankering. Man begynte å regne avtrykket fra maskinen som jevngodt med et vanlig frankostempel.

Når kunden ved skranken hadde betalt for seg, satte postansatte som brukte denne spesielle maskinen, gjerne avtrykket, med "Porto å betale", på brevet selv om rett porto forlengst var betalt. Maskinen ble brukt til vanlig frankering i flere år.

Frimerkeautomater

Et frimerke er, kort  og unøyaktig fortalt, et merke som kan limes / festes til postsendinger og brukes til frankering av dem - Ikke bare den dagen det blir utgitt eller solgt, men helt til det eventuelt blir annullert - f.eks. ved stempling. 

Med frimerkeautomater mener jeg apparater som gir ut frimerker direkte til postkunden etter å ha mottatt betaling eller registrert dekning for merkenes portoverdi. Frimerker fra automater kaller vi automatfrimerker eller kort og godt automatmerker (atm). 

I automatene kan selgeren legge inn (ruller med):

1. Frimerker som er fiks og ferdig opptrykt på forhånd - og la kjøperen få slike merker ut igjen når han har betalt:

Eller:

2. Man kan legge inn papir/en  papirrull (kanskje med selvklebende etiketter og billedmotiv) og la automaten trykke på en frankeringsverdi - og eventuelt mer - før den gir frimerket ut til kjøperen.

1. Automater med frimerker som er trykt opp på forhånd

De første i verden

De første frimerkeautomatene ble tatt i bruk i begynnelsen av 1900-tallet. Mange mener at verdens første frimerkeautomat ble oppfunnet av Robert Dickie. Han var født i England i 1876, men flyttet til New Zealand. Dickie tok patent på en frimerkeautomat og fikk bygget en modell. Postverket på New Zealand ville ikke bruke apparatet, men Dickie ga ikke opp.

Han kjøpte frimerker fra postverket, ferdigtrykte med pålydende verdi og det hele, la merker i automaten sin og lot publikum slippe til. Dette ble en slags privatdrevet frimerkeautomat. Kundene fikk ut vanlige ferdigtrykte frimerker (fra ruller) etter at de først hadde puttet inn mynter i apparatet. Automaten ga fra seg sine første merker i Wellington på New Zealand i juni 1905.

I 1907 stilte Dickie opp en av automatene sine i lobbyen i The House of Commons («Underhuset») i London, England. Nå kunne underhusmeddlemmene kjøpe seg frimerker fra en automat uten å måtte gå til postskranken der det gjerne var kø. Postverket i England og mange andre land fattet etter hvert interesse for Dickies frimerkeautomater. I 1938 var 18000 Dikie-automater i bruk bare i Storbritannia. I tillegg var et ukjent men stort antall i bruk i andre land.

Norge

Allerede i 1907 startet posten opp med prøvedrift av frimerkeautomater i Norge, først i Oslo. Ruller med ferdigtrykte frimerker, slike som også var å få i ark, ble lagt inn i automater. Så kunne postkundene kjøpe vanlige, ferdigtrykte frimerker mot først å legge inn mynter. Ferdigtrykte frimerker levert fra automater har vært å få i verdiene 5, 10 og 25 øre. Over 100 automater var periodevis i bruk i 1940-, 1950- og 1960-årene. Salget fra disse automatene tok slutt i 1967. NK 293, 10 øre løve med hvit V er et rullemerke og et automatmerke fra 1941. Rullen besto av 500 merker som hang sammen, ett og ett, i en stripe på 500 merker.

Automatmerker er rullemerker, men alle rullemerker er ikke automatmerker

Automatmerker/ATM kommer, iallfall vanligvis, fra ruller, og vi kan da regne dem som en slags rullemerker. De er både automatmerker og rullemerker.

Men det fins mange rullemerker som ikke kan kalles automatmerker fordi de aldri har vært i noen automat. Mange rullemerker kommer fra ruller som Posten har produsert for bruk i frimerkepåsettingsmaskiner eller spesielle holdere for storforbrukere.  Da disse maskinene eller holderne ikke er automater (de er ikke apparater som gir ut merker etter å ha mottatt betaling), kan vi ikke kalle merkene fra dem for automatmerker. De første frimerkerullene for slike maskiner ble laget i mars 1916.    

Frimerke (NK 99) fra en "frimerkepåsettingsmaskin" (uvisst i hvilket firma). Kuttingen oppe og nede er buet.

I våre dager kan selvklebende merker på rull kjøpes på alle postkontorer. Slike merker vil noen kunne kalle for rullemerker, men de er ikke automatmerker.

Automathefter

Ferdigtrykte frimerker i hefter har også vært å få fra automater. Slike hefter kaller vi automathefter. Det siste automatheftet ble laget i 1979. Det er ikke vanlig å kalle merkene fra slike hefter for automatmerker eller automatfrimerker.

RS 18.3.2011

2. Automater som selv trykker frimerkene eller frimerkenes pålydende verdi

Frimerkeautomater med elektronisk databehandling

Norges 5 første frimerkeautomater med elektronisk databehandling ble tatt i bruk den 2.12.1978. De ga merker av typen ATM1. En prinsipiell nyhet ved disse automatene var at de ikke bare kunne gi ut merker, men de kunne trykke dem også – og det i mange ulike pålydende verdier.

Automatene var laget av FRAMA AG i Sveits. De hadde bl.a. en mikroprosessor, et lite display / et lite ”vindu” / en liten ”skjerm” som kunne vise tall og bokstaver, for eksempel 0500 hvis det var lagt inn mynter for 500 (øre) og PAP hvis maskinen mente den kunne gå tom for papir. 

Maskinen kunne lagre data, summere og vise for eksempel beløpet for dagens salg. For å få opp slike opplysninger, f.eks. om salget, måtte postansatte først åpne automaten og så trykke på en knapp inne i den.

Senere har vi fått elektroniske automater produsert av Genimate, Newvision og aCon / Ganket AS. I disse automatene blir det lagt inn ruller av merker med ferdigtrykt motiv. Tallene for pålydende verdi blir påført av automatene når kundene har betalt.

Merker fra aCon-automater

Norske frimerker fra automater (automatmerker / automatfrimerker / ATM) er hovedemnet for dette nettstedet.

Svært mange land, alt fra Mongolia til Færøyane, Zimbabwe og Vatikanstaten, har etter hvert tatt automater i bruk og gitt ut automatmerker.

RS 18.3.2011

                                 

Forfaslkninger m.v.

ATM 2, manipulerte merker solgt av Skanfil

På Skanfils storauksjon nr. 170 (i 2010) var 250 merker av denne sorten lagt ut for salg. (objekt nr. 7893). Utropsprisen var kr. 500,-. Skanfil hadde også, i lang tid, slike manipulerte merker til salgs i nettbutikken sin (artikkel nr. A0310).

Bilder av Skanfils merkelige ATM-lott ble sendt til Herr H. Dörks. Han er spesialist på ATM Norge i den tyske klubben RSV. Herr Dörks sendte bildene videre til Herr Markus Seitz som også har fått seg forelagt et av de manipulerte merkene i original.

Markus Seitz er en ubestridt og verdensledende spesialist på automatmerker - ikke minst på merker fra Frama-automater. Det var Seitz som forfattet teksten til Michels ATM spesialkataloger fram til 2007. Han har i mange år også gitt ut egne og velrenommerte ATM-kataloger.

Seitz har handlet med ATM siden 1981. Hjemmesiden hans på Internet heter ATM Seitz AG, og den har snart hatt 1,3 millioner besøk. Hvis du går inn på nettsiden, finner du mange opplysninger om atm-katalogene hans og ellers om automatmerker – også om norske. Her kan du se hjemmesiden hans: 

Tilbake til Skanfilmerkene:

Etter å ha sett bilder av disse uttaler Herr Seitz i en e-post av 8.5.2010:

”Disse automatmerkene er blitt manipulert i ettertid. Det er absolutt umulig at merkene kan ha kommet ut av automaten slik de nå ser ut. Formodentlig er enkelte felter på merkene blitt tildekket og deretter er merkene sannsynligvis blitt utsatt for sterkt sollys i lengre tid. En kjemisk manipulasjon er også mulig.”

Etter å ha fått seg forelagt et Skanfilmerke i original sier Herr Seitz i e-post av 27.5.2010 bl. a. at:

”Tilblivelse av slike merker uten etterfølgende fremmed påvirkning er utelukket. Dette dreier seg om manipulasjon til skade for samlerne. I neste utgave av ATM-Klassik-Katalogen vil jeg gjøre en henvisning til disse manipulasjonene.”

RSV har forresten et blad som heter RSV-Bulletin. Dörks sier det vil komme en artikkel om de norske Skanfilmerkene i det tyske bladet. Neste nummer kommer ut i august 2010.

RS 1. 7. 2010

På baksiden av noen av de manipulerte merkene, finner vi et tydelig fingeravtrykk. Det er nok ment som en slags signatur fra mannen som i sin tid «pyntet opp» disse merkene. Han var nok litt av en spøkefugl.

RS 14.8.2013

  

«Signerte produkter»

Skanfil har brukt betegnelsen «signerte produkter» ved salg av filatelistisk materiale til samlere. Det kan være FDCer eller annet som er signert, og de fleste av disse produktene kan være i sin skjønneste orden. «Signerte produkter» høres nok betryggende ut, men man trenger ikke alltid la seg dupere.

Det er å merke seg at et produkt eller en FDC ikke alltid blir noe mer ekte selv om den viser et navnetrekk. En undertegning kan selvfølgelig være ment som en ytring om at noe er ekte, men man også skrive under på at noe er forfalsket eller manipulert. Eller man kan sette sitt navnetrekk på et blankt ark eller en hvit konvolutt, og da har man ikke skrevet under på noe i det hele tatt.

Skanfil har lenge solgt manipulerte automatmerker. Noen av disse merkene har en slags signatur i form av et fingeravtrykk på baksiden. Jeg viser et slikt merke her.

Et manipulert merke. Manipulatoren har «signert» merket med et fingeravtrykk på baksiden.

Manipulerte merker regner vi ikke for variantmerker, men for forfalskede og ødelagte frimerker

Spøkefuglen som satte sitt tegn eller sin «signatur» bakpå dette merket, mente neppe å gå god for at det var ekte. Han ville nok heller tilkjennegi at merket ikke lenger var postfriskt, men manipulert, omskapt og pyntet på av nettopp ham.

RS 14.8.2013

Falske FDCer 2.12.1978 fra Tromsø, ATM 1.5

Her viser jeg til Filatelistisk årbok, 1985, utgitt av Norsk Filatelistforbund. På side 7 i årboka finner du en artikkel av Kr. Wilhelmsen. Han gir mange opplysninger og detaljerte beskrivelser av ekte og falske FDCer.

Falske FDCer fra Oslo, ATM 1.1

En forfalsker har skrudd et Oslostempel tilbake og laget falske FDCer av ATM 1.1. På konvoluttene har han brukt merker med varianten ”Vertikale linjer på venstre side i margen”. (Se under atm1, varianter). Slike merker var ikke å få den 2.12.1978, men først i 1979. Her ser du et resultat av forfalskningen.

Brev / FDCer med ekte stempler fra 2.12.78 kan ikke være frankert med merker som først kom ut flere uker senere.

ATM 6 (Isbjørn I) med FD-stempel fra steder som (ifølge Norgeskatalogen) ikke hadde automat

Det finns ”førstedagsstempler”  fra 1.4.2006 på merker / brev / ”FDCs” fra steder som ikke hadde automater denne dagen. Iallfall de fleste av disse ”førstedagsstemplene” kan være gjort med tilbakestilte stempler.

Norgeskatalogen hevder at det bare var de følgende 14 stedene som hadde Newvision-automater den 1.4.2006:

Oslo Sentrum, Oslo Sentralstasjon, Tøyen, Økern, Grensen, Solli, Youngstorget, Sandnes, Stavanger, Lura, Kristiansund N, Ålesund, Trondheim og Steinkjer.

NK hevder, uten reservasjoner, at avstemplinger fra andre steder er gjort med tilbakestilte stempler, og at de må regnes som forfalskninger.

FDC fra Stord – kan være ekte

En kjent og pålitelig tysk samler antyder at Norgeskatalogens opplisting neppe er komplett. Det kan ha vært flere enn 14 steder med automater på førstedagen (1.4.).  Før merkene kom ut, skrev den tyske samleren til Posten på Stord, bestilte FDCer og ATM med førstedagsstempler. Han fikk det, uten vanskeligheter.

Her ser du en av de FDCene han fikk fra Stord som ikke står på NKs liste over steder med automater pr. 1.4.06.

(Jeg har anonymisert konvolutten ved å skjule navn og adressen i Tyskland, men den er postgått).

NK bør kanskje sjekke listen over de 14 stedene en gang til. I Norgeskatalogen (side 325 av 2011-utgaven) har NK nemlig også en annen og større liste. Det er en liste over alle steder som har/har hatt Newvision-automater. I følge den store listen tok Stord posthandel i bruk en Newvision-automat, som ga merker med ugle-motiv, den 20. 6. 2002. NK sier ingen ting om at bruken av automaten hadde opphørt før FDCen (med isbjørn-motiv) ble laget den 1.4.2006.

Hvem vet noe mer om dette?

RS 18.1.2011

                      

  

aCon-automater

aCon-automater (23. 11. 07 – 1. 7. 2011)

Den 23.11.2007 tok Posten i bruk 5 automater produsert av aCon A/S i Danmark.

I flg. Posten opphørte driften av automatene i Norge den 1.7.2011. (30.6.2011 i flg. aCon).

I tillegg til å gi ut frimerker og smart-post, kunne automatene gi kundene emballasje og rekommandere og spore sendinger. Flere opplysninger om automatene kan du finne på aCons hjemmeside http://www.acon.dk/ 

Frimerker fra aCon automater:

ATM 7	ATM 12	ATM 13

Ruller med etiketter / merker uten valør, blir lagt inn i automatene

Ruller som passer i aCon-automatene blir produsert av Ganket A/S. På rullene er det 2300 etiketter som er festet til en folie, et gulaktig underpapir. Etikettene er selvklebende, har ferdig påtrykte bilder / motiv, og mangler bare en påtrykt valør for å bli frankeringsgyldige frimerker.

RS 12.12.13.

Termotrykk i automaten

Automatene setter valør / pålydende verdi og identifikasjonsnummer på merkene når kunden har betalt for seg. Merkene er belagt med en varmeømfintlig papiroverflate beregnet på termotrykk. I automatene er det en liten nåleprinter. Nåla blir styrt elektronisk, oppvarmet elektrisk og etterlater seg svarte avtrykk når den kommer i kontakt med det varmeømfintlige belegget på papiret. Nåleprinterens trykkemetode kalles termotrykk (varmetrykk).

OBS! Merker med papir beregnet for termotrykk bør ikke utsettes for mye lys eller varme. De er lys- og varmeømfintlige.

RS 12.2.12.

Varmebehandlet aCon-merke i midten

Jeg limte tre merker på et A4-ark og utsatte dem for sterk varme ved å kjøre arket gjennom en laserprinter. Frama-merkene klarte seg helt fint, men ATM12 (sommerfugl II) reagerte på varmen og ble helt svart.

Skjerm, skrivebrett og brevvekt

Automatene var utstyrt med en skjerm som lot deg velge mellom flere menyer med mange alternativer. Valgene kunne gjøres ved å sette en finger på rett sted / rett alternativ i de forskjellige menyene. (Valg etter «rør-skjermen-prinsippet»). Valgte du f.eks. «Kjøp frimerker», fikk du opp en ny meny med nye valgmuligheter.

På automatene var det også et skrivebrett, et vanlig tastatur for datamaskiner. Det kunne du bruke f.eks. til å skrive inn frankeringsverdien på de frimerkene du ville ha. Brevvekten kunne komme til nytte hvis du hadde valgt alternativene «kjøpe frimerker» og «prises etter vekt».

Betalingsterminal for VISA-kort

Før du fikk ut noe frimerke, måtte du betale. Du kunne ikke bruke mynter eller sedler. Automatene var utstyrt med en kortleser. Det eneste godtatte betalingsmiddelet var VISA-kort. Automaten ga deg melding om at du måtte sette kortet i kortleseren når tiden var inne for det.

aCon-automatene var ganske anvendelige. Når du hadde betalt, ga de fra seg både merker og kvitteringer vanligvis helt uten vansker. Siden bankkort var det eneste betalingsmiddelet, unngikk man en rekke problemer som bruken av mynter og sedler kunne ha ført med seg. På de tidligere brukte Frama og NewVision-automatene hadde det vært vansker med mynter som kilte seg fast i myntsjaktene. NewVision-automatene hadde også problemer med å godkjenne norske mynter og sedler til tross for at pengene var både ekte og fullt ut gyldige.

RS 20.5.2014

Mange ulike pålydende verdier (ca. 200)

Da automatene ble tatt i bruk i 2007, opplyste Posten: Automatene kan gi merker i verdier med 50-øres mellomrom opptil kr, 99,50. Minste verdi er kr. 0,50.

Verdier over kr. 99,50 likevel.

En samler skriver i juli 2011: ”Det er riktig at 99,50 kr er den høyeste verdien man kunne taste inn fritt, men man hadde i tillegg faste innprogrammerte verdier. Den høyeste i 2011 for A-brev innenlands inntil 2000 gram, var 145,00 kr. Se vedlagt bilde. Jeg kjenner ikke til om noen andre verdier over 100 kr har vært mulig i tidligere år”.

”1 frimerke a KR 145,00”. Bilde fra skjermen på en aCon-automat

RS 20.7.2011

Max 100 merker pr. bestilling

Hvis du prøver å taste inn en bestilling på over 100 merker, kommer det opp en melding om at 100 er max. Vil du ha over 100 må du bestille minst to ganger.

RS 28,2,11

Varsel før automaten går tom for merker.

Når det går mot slutten på papirrullen og automaten ”tviler på” om den kan levere alle merkene du har bestilt, kommer det opp en melding. For eksempel: ”Det er bare 5 merker igjen i automaten”. (I virkeligheten er det oftest flere). Hvis du likevel bestiller flere enn 5, får du opp samme melding på nytt. Hvis du bestiller 5 eller mindre, gir automaten deg merkene når du har betalt med kortet og trykket ”skriv ut” eller ”skriv ut alle”

RS 28.2.11

Identifikasjonsnummeret viser hvilken automat merkene kommer fra

ID-nummeret er unikt for hvert merke og består av 11 tegn, bokstaver og tall. De tre første tegnene viser hvilken automat som har skrevet ut merket

Identifikasjonsnummeret ser du nede til høyre på merkene. Det er forskjellig for hvert merke og består av til sammen 11 tegn (tall og bokstaver).

RS 28.2.11

Gir testmerker / VOID

Postansatte kan få skrevet ut testmerker med påskriften ”VOID”. For å sjekke om automaten virker som den skal, skriver de gjerne ut et VOID-merke, f.eks. når de har skiftet papirrull i automaten.

Kvitteringer

To eksempler:

For «Frimærker – 10 stk.» Her har kunden tastet inn ønsket antall merker  og verdi på skrivebrettet	For «Brev A-Prioritet Standard, til Frankrike» Her har kunden valgt «Prises etter vekt» og så brukt skrivebrettet og skrevet inn landsnavnet «Frankrike»

Poststeder som har hatt ACon-automater

(Du må betale med bankkort (Visa). Automatene godtar ikke andre betalingsmidler)

Poststed	ID-nummer Første 3 tegn	Første dag i drift	Merknad
Postens frimerketjeneste	05K	23.11.2007	Ikke tilgjengelig for publikum
Stovner postkontor, Oslo	0RT	23.11.2007	Tatt vekk, (flyttet til Grünerløkka, Oslo)
Lillestrøm postkontor	0RU	23.11.2007	Tatt vekk i feb. 2010 (flyttet til Bogstadveien, som har besøksadresse Hegdehaugsveien 31, 0352 OSLO)
Tønsberg postkontor	0RV	23.11.2007	Tatt vekk før 1.12.2010. (Flyttet til Nesbru)
Vinterbro	0RW	23.11.2007	Tatt vekk noen dager før 17.11.10. Flyttet til Ås
Kristiansand	0RY	06.05.2009	Tatt vekk før 4.12.10. Flyttet til Majorstua. (Merker med id ORY var å få på en AConautomat på Majorstua den 4.12. 2010).
Lagunen / Rådal	0RX	17.12.2008
Grünerløkka, Oslo	0RT	?? 2010	Automaten sto før på Stovner
Bogstadveien, Oslo	0RU	?? 2010	Automaten sto før på Lillestrøm
Majorstua, Oslo	ORY	1.12. 2010	Automaten sto før i Kristiansand.        (Jf.  FT-L 5/12, MP 29.1.11)
Nesbru	ORV	Nov/des. 2010	Automaten sto før i Tønsberg
Ås	ORW	Nov/des. 2010	Automaten sto før på Vinterbro

RS 5.2.2011

Automatene er Ikke lenger i bruk

Are Tysnes skriver den 12.7.2011: ”Var en tur i dag og skulle komplettere samlingen min med automatmerker og tenkte å besøke alle i oslo-området, men der var jeg visst for sent ute gitt.. I følge en av postfunksjonærene så opphørte alle å eksistere 1. Juli.

På Majorstua var boksen fysisk fjernet. I Hegdehausveien var boksen der, men en lapp var klistrert over med at den ikke lenger var i bruk.”

En ansatt ved Postens frimerketjeneste forteller: ”Den 1. juli 2011 var det slutt på bruken av AConautomater i Norge. Samme dag sluttet frimerketjenesten å selge automatmerker med sommerfuglmotiver”.

Hvorfor Posten valgte å stanse salget fra AConautomatene, vet jeg foreløpig ikke.

RS 13. 7. 2011

PS:

Det viste seg som så ofte før at opplysningene fra Posten neppe var helt sanne. En tysk samler opplyser at man kunne kjøpe sommerfugl-atm lenge etter den 1.7. Man måtte bare logge seg inn i Postens nettbutikk og kjøpe over nettet. Hvis du derimot ringte til Postens frimerketjeneste og ville bestille pr telefon, så sa de at salget var stanset.

I dag, over et halvt år etter at automatene ble satt ut av bruk, kan man fremdeles kjøpe sommerfugl-atm fra Postens frimerketjeneste. Valørene 9,00  12,00 og 14,00 er fortsatt i salg.

Rs 15.12.2011

Da jeg var innom Postens nettbutikk den 7.3.2012, var ATM med sommerfugler ikke lenger å finne.

Rs 7.3.2012

En automat hjemme i stua?

Hvorfor reise helt til postkontoret eller butikken for å kjøpe frimerker? Om ikke altfor lenge kan du kanskje sitte hjemme i stua og skrive ut fullt frankeringsgyldige frimerker etter eget behov.

aCon heter firmaet som produserte de såkalte Ganket-automatene. (Automatene var fra aCon, papiret var fra Ganket A/S). Nå har aCon utviklet et nytt apparat. Det er nærmest en liten skriver, og i den kan man legge inn papirruller av samme typen som Posten brukte i sine aCon-automater (2300 / 2500 merker pr. rull).  Apparatet kan kobles til Internet. Før du kan skrive ut frimerker, må du logge deg inn på en nettside og ordne med betaling for portoen.

aCon mener at det nye apparatet skulle være velegnet for frimerkeforhandlere, postkontor, firmaer, organisasjoner og samlertreff. Flere slike apparater skal allerede være i bruk i Danmark. I Norge er de ikke godkjent for bruk – iallfall ikke foreløpig.

Se mer om aCons apparater i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr. 5, 2011 og på aCons nettsider. Her han du et par lenker til aCon.

http://www.acon.dk/

http://www.acon.dk/Brochure_Frim%C3%A6rkeprinter_April2011.html

Rs 2.11.2011

Nye krav og regler var årsaken til at bruken av automatene ble stoppet.

I en epost fra aCon heter det:

Forsøget blev stoppet den 30/6-2011  da betalingsautomaterne skulle udskiftes pga nye krav fra betalingskortfirmaerne ( PCI regler). Dette ville blive dyrt da selve den mekaniske indbygning af betalingsautomaten skulle ændres.

Rs 4.3.2011